1814
krig, nederlag og frihet : Danmark - Norge under Napoleonskrigene
av Rasmus Glenthøj (forfatter) og Morten Nordhagen Ottosen (forfatter).
Spartacus 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Krigsårene frem mot 1814 inneholder noen av de mest dramatiske begivenhetene i både dansk og norsk historie. I denne boken finner du for første gang en samlet fremstilling av krigsårene mellom 1807 og 1814 fra et felles dansk-norsk perspektiv.
Dette verket er et sentralt bidrag i markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven og den dansk-norske skilsmissen, skrevet av en dansk og en norsk historiker. I boken forteller de om krigsbegivenhetene både til lands og til sjøs, hvordan de ble opplevd blant ulike samfunnslag fra elitene i København, Christiania og Kiel, til husmenn i Østerdalen, bønder på Lolland-Falster og småhandelsfolk i Slesvig-Holstein.
1814 var det moderne Norges fødsel. Norge ble selvstendig med en av Europas mest liberale grunnlover, og både selvstendigheten og grunnloven fikk leve videre selv om Norge mot slutten av året ble forent med Sverige i en løs union. Politisk sett gjorde dette Norge til en av Napoleonskrigenes vinnere, men "
"mirakelåret"
" 1814 ble født av et nederlag.
Bokdetaljer
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788243008137
EAN 9788243008137
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
Lister som inneholder dette verket
Tidsaspekter noen år før og etter 1814
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
