Guds barn

roman

av (forfatter).

Aschehoug 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.35 (34 terningkast.)

114 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Andreas Burøs eksemplar av Guds barn - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Tildelt Nynorsk litteraturpris 2014. Nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok, til P2-lytternes romanpris, til Ungdommens kritikerpris og til Natt og Dags Osloprisen.

"Guds barn" begynner i Betlehem da Jesus ble født og følgjer tida fram til etter hans død.
Romanen fortel om kjærleik og vennskap, om tru og håp. Vi møter soldatar og røvarbandar,
profetar og disiplar, små barn og spedalske, som alle blir dratt mellom gode og vonde krefter.
Dei mange historiene blir til ein vev, der det fantastiske og skremmande, det vesle og det store, går hand i hand.
Offiseren Cato tviler på om han gjer rett når han følgjer kong Herodes' ordre. Far til Jakob fryktar at sonen er merkt av det vonde fordi han stammar. Anna leitar etter Andreas, men finn Jesu følgje.
Røvaren Nadab prøver å verne om det vesle lyset han ber på. Og Peter får ikkje sove i frykt for kva som ventar dei alle.
Mektige krefter kjempar om makta i "Guds barn". Lars Petter Sveen har skrive ein roman utanom det vanlege. Dette er historier ingen har lese før, frå ei verd alle kjenner til.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788203357718

EAN 9788203357718

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid Antikken

Omtalt sted Palestina

Språk Nynorsk

Sider 253

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Nynorsk litteraturpris 2014 Bokhandelens forfatterstipend 2015

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 16 7 3 3 1

Bokomtaler

Sveen er en historieforteller og for meg handler Guds barn om å fortelle, om fortellingenes makt. Om å fortelle som forklaring, som beskyttelse. Og om å fortelle for å vise en verden som var og den vi lever i nå.

Det noe forslitte temaet om det gode og det onde blir ikke banalt med Sveens ord. Han skriver om tvil og tro, om kjærlighet og overgrep med et poetisk og vakkert språk. Det er en slags trygghet i å lese en roman hvor språket er kompetent. Sveens fortellerstemme er kraftfull og bærer gjennom hele boka.

Gjenkjennelige temaer som vold og tap av verdighet, barn som lever i fattigdom og uten håp om en god framtid kunne vært fortalt i nåtid. Å bruke tiden Jesus levde i stripper ned og gjør emosjonene råere.
Sveen har en fabel som hinter om Utøya, en annen om Gaza i nåtid. Han favner vidt, han viser oss vår verden ved å fortelle fra Jesu tid.

Jeg tror at Jesus har levd, jeg tror han var en god mann. Der stopper det jeg tror på. For meg er historiene om Jesus fabler (sammen med resten av Bibelen).
Samtidig er det interessant å lese om personene i kretsene rundt Jesus. De historiske personene gir fablene snev av noe autentisk, noe ekte. Med Bibelens figurer som bakteppe spinner han fine tråder om menneskelige skjebner (obs! dette er noe helt annet en Dan Browns fantasier) .

Jeg liker skiftene i tid og fortellervinkel. Historien folder seg ut og omfavner mer for hvert kapittel. Som godt håndverk flettes trådene sømløst sammen mot slutten. Å vise den samme hendelsen fra fra flere personers standpunkt og med ulike reaksjoner er en spennende måte å fortelle en historie på. Jeg tenkte på de tidligere Tatantinofilmenes sprang i tid når jeg leste Guds barn. Boka har også snev av magisk realisme; som fortellingene til Allende.

Guds barn er en ambisiøs og vellykket fabelroman. Sveens språk er noe av det beste jeg leste i 2014.
Jeg leste boka i november og jeg bærer fortsatt noen av fortellingene med meg. Guds barn er en fabelsamling som gjør at en etterpå må reflektere, må kjenne etter. Les og spør: Hvem er den blinde mannen som stadig dukker opp og sår tvil? Hva kunne/ kan jeg bidra med?
Guds barn er en bok jeg er villig til å misjonere for.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Guds barn", Lars Petter Sveen
Å hevda at eg er kristen vil nok være en overdrivelse, og truleg brot på eit bod eller to, men eg er litt fasinert av bibelhistorie, synes bibelen er verdas viktigaste bok, at Jesus var ein klok fyr, og at dei ti boda er heilt flotte reglar å prøve å etterleve. Fint at dei dukka opp for å modernisere denne heilt håplause mosegrodde Moselova - synd at ho ikkje er gravlagd for lengst.
Eg har gått i Golgata, vore i Betlehem, traska i sonens fotspor i følge med ein prest, sett og tatt på dei hellige stadane, og følt den hellige andes dårlige ånde ved klagemuren. Eg har blitt trua med våpen, og eg har trua andre med våpen. Sett so mykje maktmisbruk og undertrykking av disse som trur dei har greie på fred, frelse og slikt, at eg har mista trua på so mykje. Eg har eit inntrykk at våpen er alle religioner felles multiplum. Rart, når dei faktisk trur på den same guden - eller kanskje ikkje? Men å lese historier om kva folk gjorde, eller kva folk trudde dei gjorde, der nede for et par tusen år sidan liker eg godt, men denne boka var rett og slett kjedelig i lange perioder - men eg er glad eg las den heilt ut slik at eg fekk med meg slutten. Den var bra. Det er ei bok eg vil kalla velskreven, det var noko med språket, og utmalinga, denne hoppinga, som gjorde at det ante meg at det var vel verdt å fullføre.
No gler eg meg til å lese "Da punken kom til Lefsevika", Christopher Nielsen. Skal være mykje livsvisdom i den også.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kritikerne overgår hverandre i ros av denne romanen. For meg ble dette ikke en ekstraordinær leseopplevelse. Mulig det er fordi jeg ikke har noe sterkt forhold til Bibelen. Link til et innlegg på bloggen min Tones bokmerke

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Guds barn er Lars Petter Sveens tredje roman og ble utgitt i 2014. I romanen forteller Sveen historien om Jesus og menneskene rundt ham, men fra en annen vinkel enn det vi er vant til. Vi møter mennesker med historier vi aldri har hørt eller hørt lite om tidligere. Offiseren Cato er på jakt etter en liten jødekonge på ordre fra kong Herodes. Jakobs far frykter at sønnen er merket av det onde fordi han stammer. Anna leter etter den eneste mannen som har vært god mot henne. Nadab er røver, men han har også noe lyst i seg. Marta lærer seg morens historier utenat. De lever alle i en tid preget av uro og brutalitet, og i skyggene venter mørket.

Til tider føltes det som om jeg leste en bok på mange hundre sider. Det kan komme av at det av og til gikk for sakte, at det ikke skjedde nok, men jeg tror også at det har noe med at romanen rommer så utrolig mye, så mange historier og karakterer. Det er så mye man må holde styr på at man nesten blir litt overveldet. Likevel opplevde jeg å få mer og mer oversikt etter hvert og da var det også lettere å forstå sammenhengene. For det er kanskje det som er noe av det mest imponerende med denne romanen, måten Sveen får alt til å henge sammen på. Karakterer som har hovedrollen i et kapittel kommer tilbake som en bikarakter i neste kapittel og på den måten bygger kapitlene på hverandre.

Det som likevel imponerte meg aller mest i denne romanen, er språket. Det var språket som hele tiden fikk meg til å lese videre, språket som fanget meg. Lars Petter Sveen skriver poetisk uten at det blir for mye, han får selv det vanskelige til å virke enkelt. Flere ganger måtte jeg legge fra meg boka og tenke over måten ting var skrevet på, hvor godt han klarte å beskrive en tanke, en følelse eller en hendelse, hvordan han fanget et bilde med ordene sine.

Guds barn er en roman som bygger på en historie som de fleste kjenner til og som mange kjenner godt. Lars Petter Sveen gir oss en ny side av noe som allerede er kjent. Alle karakterene i romanen lengter eller leter etter noe, noe annerledes, kanskje noe bedre. De tviler og de frykter mørket. Hverdagen deres er preget av brutalitet, av død, av det vonde. Sveen beskriver godt hvordan alle mennesker bærer både godt og vondt i seg, hvordan alle mennesker kan gjøre både gode og onde handlinger. Det gode og det onde bindes sammen fordi det hører sammen, de er to sider av det samme, og hvordan man velger å handle avgjør hvem man er.

Alt i alt er Guds barn er god roman, men det er på mange måter en vanskelig roman å lese. Jeg brukte mye lenger tid på å lese den enn jeg vanligvis pleier å bruke på en bok på knappe 250 sider, så jeg vil absolutt si at den er tung, men om det er noe negativt er jeg ikke helt sikker på. Jeg er ikke kristen selv, men fant likevel mye i historiene som engasjerte og rørte meg, så selv om dette er en roman hvor kristendom og kristen tro står sentralt, føler jeg absolutt ikke at man må være personlig kristen for å få noe ut av den. Sveen forsøker på ingen måte å overbevise om at kristendommen er den eneste rette veien, men han forteller historier, og hva slags betydning disse historiene har, er opp til den som leser. Jeg vil anbefale denne romanen hvis man har lyst til å lese noe som er litt annerledes enn det man vanligvis leser.

Innlegget på bloggen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I Guds barn er handlingens sentrum i utkanten av Jesus og selv om skyggen av Jesus kaster flyktig godhet over sine omgivelser har også den onde sin plass i dette landskapet. Kampen mellom disse krefter er sikkert beskrevet bra, men jeg fikk dessverre hverken tak på poesien eller det dramatiske element. Sånn sett ble boka mest irriterende. Begynte å irritere meg over språket også. Det er da noe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Handlingen foregår fra Jesu fødsel og fram til etter hans død.
Leseren møter røvere, profeter, soldater, spedalske, små barn og disipler.
Alle historiene bindes sammen om en verden vi kjenner godt, men historiene har ingen kjent til.
Det handler om håp, kjærlighet, vennskap og tro.

God idé, men det hele var litt for svevende og ujevnt for min del.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boka kom litt overraskande på meg. Eg kjente ikkje til forfattaren frå før og boktittelen lokka heller ikkje. Men så las eg vaskeseddelen og blei frista.
Det angra eg ikkje på. At det går ann å seie så mykje om i dag ved å skrive om menneske, opprør og konfliktar i Palestina for 2000 år sidan. Og ikkje nemne notida.
Eg trengte tid på boka for eg måtte gå saman med desse folka og tenkje over underteksten. Alt det som ikkje blei sagt.
Skriv om tankane mine i bloggen http://fritenkjar.blogspot.no/2018/01/den-gong-da-og-no.html

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Vi blir endra av kva vi gjer. Ikkje av kva vi tenkjer på, ikkje av kva andre fortel oss.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du ber om det gode, men det gode eller det vonde er ikkje noko å be om. Du må be om ei historie å høyre heime i. Ei du kan tru på, ei du kan tvile i.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vond, god, seier han, det kjem an på kven lyset fell på. Heile verda der oppe, den du så vidt kan høyre, lever på historier.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg er i fleire delar. Ruth samlar meg i hop. Ho har nål, ho har tråd, ho gjer meg saman.
Hysj, seier ho, eg skal gjere oss fri.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ho kom til å tenkje på Ruth, storesøster si. Ruth sa alltid at mennene som kom til dei, var menn som hadde gått seg vill. Alt vi skal gjere, sa storesøster, er å la dei tru at dei har funne heim.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men eg forstod at det vonde ho bar, var blitt ein del av henne. Det var ikkje noko som vart borte, det forsvann ikkje, ho bar det kvar dag, og det slo og banka og pressa seg fram kvar natt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hugsar du kva eg sa den kvelden, sa eg, det eg sa om regnet.
Du skulle vere regnet, sa ho.
Eg vil vere regnet, sa eg, som ingen er redd for å gå ut i.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alle forteljingane, det ville kravd fleire liv å romme det som blir fortalt. Det vil ikkje ta lang tid før vi begynner å krangle om kva som var rett. Det vil ikkje ta lang tid før lagar nye lover, nye reglar, for å gjerde inne det som er den rette vegen, den rette trua.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Fem stjerner - bok 1" av Lars Petter Sveen
  • "All kjærlighets begynnelse - roman" av Judith Hermann
  • "Krig og terpentin" av Stefan Hertmans
  • "Setningsskade - roman" av Lajla E. Lorentzen
  • "Manuell" av Cathrine Knudsen
  • "Øksa og ishavet - noveller" av Gaute Heivoll
  • "Eg kjem tilbake" av Lars Petter Sveen
  • "Balanse - roman" av Thorvald Steen
  • "Drammens rekordbok" av Ingvild Schade
  • "Fra jorden roper blodet - roman" av Birger Emanuelsen
  • "Røff guide til Bibelen" av Alf Kjetil Walgermo
  • "Stasia" av Peter Franziskus Strassegger
Alle bokanbefalinger for dette verket