Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Cormac McCarthy ble født på Rhode Island i 1933. Han debuterte med The Orchard Keeper i 1965 . til gode kritikker. Flere bøker fulgte, blant annet Child of God (1973 . norsk utg., Et Guds barn, 1989) og Blood Meridian (1985). Likevel er det nok Grensetrilogien (1992.1998) McCarthy er mest kjent for. Første bind i trilogien, Alle de vakre hestene (norsk utg. 1993), ble hans litterære gjennombrudd. Romanen ble en bestselger i USA og mottok strålende kritikker. Likeledes ble oppfølgeren Over grensen (norsk utg. 1995) en kjempesuksess. Byene på høysletten (norsk utg. 1999) utgjør siste bind.McCarthy blir ofte regnet som en «forfatterens forfatter», og bøkene hans har inspirert en rekke forfattere i USA og her hjemme. Hans prosa er hardkokt og røff . i likhet med tematikken han behandler. McCarthy skriver glassklart om personer i randsonene, både i rent geografisk og i samfunnsmessig forstand. På sitt beste resulterer dette i stor skrivekunst, så som i brorparten av Grensetrilogien.«Da boka var lest første gangen (på engelsk) etterlot den et sug og et savn, for jeg hadde vært bergtatt og nå var det slutt.»Per Petterson om Alle de vakre hestene i Klassekampen«Hvis du ikke har penger å kjøpe den for, eller et bibliotek å låne den i, så stjel den.» Nøste Kendzior om Alle de vakre hestene i NRK Kritikertorget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205351615
EAN 9788205351615
Serier Gyldendal pocket Grensetrilogien (1-3)
Språk Bokmål
Sider 1023
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Cormac McCarthys Grensetrilogien – bestående av Alle de vakre hestene, Over grensen og Byene på høysletten – er en storslått, melankolsk og episk reise gjennom det amerikanske sørvesten og grenselandet til Mexico, der tap, skjebne og menneskets søken etter mening veves sammen i en verden som er like vakker som den er brutal. Dette er ikke bare historier om cowboyer, hester og villmark, men en dyp meditasjon over livet, kjærlighet og konsekvensene av våre valg, fortalt gjennom McCarthys umiskjennelige poetiske prosa – sparsom, nådeløs og gripende.
I Alle de vakre hestene møter vi John Grady Cole, en ung mann drevet av en dyp kjærlighet til hester og en drøm om frihet etter at ranchen han vokste opp på blir solgt. Når han rir inn i Mexico sammen med kompisen Lacey Rawlins, balanserer historien vakkert mellom romantikken i det gamle vesten og den harde realiteten som innhenter ham. Kjærlighetshistorien med Alejandra er intens og sår, fylt med støv og hestesvette, men McCarthy gir ingen enkle løsninger – her er det blod, svik og en uunngåelig følelse av skjebne. Boken fanger ungdommelig uskyld og lengsel, samtidig som den konfronterer leseren med samfunnets brutalitet og tapets gnagende sårhet.
Over grensen skifter fokus til Billy Parham, en annen ung sjel fanget i grenselandets harde virkelighet. Hans kamp for å redde en ulv, som blir et symbol på både frihet og brutalitet, gir boken et drømmende, nesten mytisk preg. Dette er kanskje den mest stemningsfulle av de tre, der tap og ensomhet gjennomsyrer fortellingen. McCarthy blander det storslåtte landskapet med det skjøre menneskelivet på en måte som treffer rett i hjertet. Grensen her er ikke bare geografisk, men også emosjonell, og stiller spørsmål ved hva vi er villige til å miste for å finne vår plass i verden.
Den avsluttende Byene på høyslettan knytter John Grady og Billys skjebner sammen i en mørkere, mer surrealistisk verden der minner og nåtid smelter sammen. Det er ingen heltemodig gjenforening; livet har herdet dem, og likevel skinner øyeblikk av ømhet gjennom det harde. Boken bærer en tyngde av uunngåelighet, som om de ville, åpne slettene lukkes for godt, og McCarthy tvinger oss til å se det vakre og grusomme samtidig, uten å blunke. Slutten etterlater en stillhet, en tomhet som blir værende, som om leseren selv har vært med på reisen.
Grensetrilogien er ikke for alle – den krever at du tåler stillhet, vold og eksistensiell uro – men for de som gir seg hen til den, er den uforglemmelig. McCarthy skriver uten sentimentalitet, men med en evne til å kombinere rå realisme og lyrikk som få kan matche. Landskapene er så levende at du nesten kan føle den støvete jorden, og karakterenes indre reiser rører ved noe universelt menneskelig.
Les bøkene er min oppfordring. Du vil ikke angre.
Hujedamej for et forfatterskap! Cormac McCarthy, det er så rått, så unikt, så genialt!! Over grensen er bok nr to i Grensetrilogien. Igjen, som i bok nr. 1, er vi i Mexico, i grensetraktene mellom USA-Mexico. Det er rått, brutalt, korthugget, meislet ut i et språk så særpreget vakkert i sin beskrivelse av dette nådeløse landet, av disse gutter, menn og kvinner som fremstår som skapt av det støv, den jord, dette landet består av. Fabelaktig!! Hypnotiserende!!!
Min favorittbok av McCarthy er nok romanen, Blodmeridianen, men så langt skuffer definitivt ikke Grensetrilogien. Eneste minus er de lange passasjene med spansk dialog. Riktig nok er det en oversettelse bak i boka, men den evige bladringa frem og tilbake for å lese oversettelsen blir i lengden ganske slitsom. Uansett, les denne, les alle bøkene til McCarthy med handling fra Wild West-grensetraktene USA & Mexico:)
Han tenkte at det i verdens skjønnhet var gjemt en hemmelighet. Han tenkte at verdens hjerte banket til en forferdelig pris og at verdens smerte og dens skjønnhet kom i stadig større ubalanse og at denne løpske mankoen til slutt kunne komme til å kreve massers blod for synet av en eneste blomst.
Tanken på - og ideen om - den store amerikanske romanen rager høyt der oppe i litteraturhierarkiet. Og for hver tid, en ny slik koloss; fra Herman Melville til Joyce Carol Oates.
Jeg elsker Den Store Amerikanske romanen. Dette er min høyst subjektive liste, hvor det ikke er en ulempe at det amerikanske samfunnet og det tjuende århundret beskrives fra odde og aparte innfallsvinkler. Hovedpersonen kan like gjerne være Holden Caulfield (selv om han egentlig er langt unna min liste), som tegneserieskaper eller tvekjønnet.
Goes without saying at jeg gjerne tar tips!