Da har jeg fullført trilogien, og den befester mitt inntrykk av McCarthy fra det jeg tidligere har lest av ham - han skriver utrolig godt.
Jeg må innrømme at han ved et par anledninger blir så filosofisk at jeg ikke helt klarer å henge med. Da sitter jeg igjen og lurer på hvilken visdom jeg nå gikk glipp av. Men det endrer overhodet ikke min totale leseopplevelse. Historiene og stemningene han maner fram på begge sider av den amerikansk/mexikanske grense griper tak i meg, og språket er så flott at jeg stadig må lese enkelte setninger om igjen.
Alle tre bøkene er fantastiske og det føles nesten galt å rangere dem, men jeg har nok den første og siste som mine favoritter. Jeg var veldig begeistret for hvordan vi møter både John og Billy igjen i den siste. Jeg har en følelse av at uansett hva jeg leser resten av sommeren, så kommer det ikke til å kunne måle seg med dette.
Sist sett
