BOKOMTALE: Jomfruene av Alex Michaelides. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Mariana har nylig blitt enke, og jobber som terapeut. Da niesen hennes, Zoe, ringer og forteller at en venninne er myrdet reiser Mariana til Zoe, som går på skole i Cambridge. Venninnen som ble drept tilhører en gruppering blant studentene som heter Jomfruene. Snart blir enda en av jentene funnet drept. Marianas mistanke faller raskt på en av professorene på skolen.

Detbutboka til forfatteren, Den tause pasienten, som kom i 2020, er en av de bedre bøker jeg har lest. Løsningen der overrasket meg totalt, og er en bok som fortsatt sitter "godt i". Derfor var forventningene til denne andre boka skyhøye. Dessverre klarte han ikke helt å innfri dem.

Les hele omtalen min, og se hvorfor jeg ble skuffet, i artikkelen under.

Man kan spørre seg om hvilke intensjoner forfatteren kan ha hatt med denne boka. Er det for å synliggjøre hvor lite man egentlig vet om sine nærmeste? I hvert fall er konklusjonen på denne boka svært påfallende.

Hovedpersonen her dr psykoterapeuten Mariana Andros, egentlig gresk, nå bosatt i London. Hun er i 30-årene, enke og barnløs. Ett år tidligere druknet druknet mannen hennes, Sebastian, mens de var på ferie i Hellas. Marianna som var svært knyttet til mannen sin, har store vansker med å komme over dette. Niesen hennes, Zoe, mistet i ung alder begge foreldrene sine i en bilulykke og har gjennom oppveksten vært en slags erstatningsdatter for Mariana og Sebastian. Nå har Zoe flyttet til Cambridge for å gå på college.

Så en dag skjer det et drap på colleget. En venninne av Zoe er funnet knivstukket. Zoe er fortvilet, og Mariana reiser sporenstreks til Cambridge for å trøste henne. Her får hun høre om professor Edvard Fosca som er en svært populær foreleser i klassisk mytologi. Han har knyttet til seg en gruppe kvinnelige studenter, alle spesielt vatre og fra framstående familier. Disse jentene går under navnet «Jomfruene». Den døde jenta tilhørte denne gruppa. Mariana oppsøker professoren og får følelsen av at det er noe fordekt ved ham, at han ikke viser sitt sanne jeg.

I tiden som følger skjer det flere knivdrap, og hver gang er offeret en av jomfruene. Felles for drapene er at i nærheten av den drepte blir det funnet et postkort med motiv fra gresk mytologi og med en kort tekst skrevet på gammelgresk. Mariana blir mer og mer overbevist om at den skyldige må være professoren. Men hvordan klare å bevise det?

Handlingen i boka skrider ellers framover i langsomt tempo. Mye foregår under måltider med tilhørende prat, men med liten fortgang i selve kriminalsaken. Da slutten på boka endelig nærmer seg og morderen avsløres, blir dette noe helt annen enn det leserne og Mariana selv hadde forestilt seg. Det er greit med en overraskende slutt, men denne her overskrider enhver troverdighet.

skriv lenkebeskrivelse her

Grugledet meg litt til å lese Jomfruene, da Den tause pasienten ikke ble særlig likt for to år siden, men denne hadde en mer spennende tematikk
.
Jomfruene er ingen fast oppfølger til Den tause paisenten. Den inneholder bare noen få refereanser til den forrige boka, men ikke mye og ikke noe som er avslørende, så sånn sett har disse to bøkene lite med hverandre å gjøre. Michaelides skrev denne i leiligheten sin da det var nedstegning. Hvorfor det var nedstegning, trenger jeg vel ikke å forklare?

Hva gjør man ikke for å beskytte sine nærmeste?
Michaelides andre bok er om fortidens spøkelser og nye farer. Psykoterapeut Mariana, har mange utfordringer i kø. Hun er leder for gruppeterapi i London, som hun må utsette på ubestemt tid, for hun er nødt til å dra til Cambridge hvor Zoe studerer. Zoe er tantebarnet hennes, men hun og Sebastian hadde ansvaret for henne, etter at Zoes foreldre døde i en bilulykke. Nå er Mariana alene etter at Sebastian døde i en drukningsulykke for en god stund siden, men hun lever fremdeles med sorgen, og hun har ansvaret for Zoe alene. Zoe har ringt henne fordi en student er funnet drept, og Mariana bestemmer seg for å bli der noen dager. Hun blir fascinert og på vakt når det gjelder professor Edward Fosca. Han er svært populær blant studentene og Jomfruene, som er en kollokvium bestående av en gruppe kvinner som han er leder for. Disse kvinnene blir fort lagt merke til, da de er overlegne, vakre og de har en fordel av å ha profilerte foreldre.

Da et drap til skjer, blir Mariana værende for å beskytte Zoe av gammel vane, og samtidig er hun fast bestemt på å finne den skyldige, noe politiet selvfølgelig ikke liker. Mariana har sine mistanker, men kan en psykoterapeut ta feil?

Har sansen for akademiske thrillere
I likhet med forrige bok, er hovedkarakteren også denne gang terapeut, men det jeg likte bedre med i Jomfruene var den akademiske settingen. Det er noe gammeldags og uhyggelig med det. Jeg likte ikke Jomfruene fordi den er suveren eller byr på noe nytt, men mellom andre tyngre bøker, trenger man noe lett, og da er det kjekt med lett underholdning. Det fikk jeg med denne.

Det jeg ikke var like overbegeistret for var Marianas evige sorg og mas om Sebastian, avslutningen som var noe irriterende og det oppstod noen komedieaktig scener her og der. Men siden dette en thriller, skjer det jo som regel noe komisk, og ikke alt er like seriøst.

Likevel er jeg glad for at jeg ga boka en sjanse. Den har sine svakheter, men har lest verre bøker. Jeg likte mange av teamene og at han blandet inn litt gammelgresk. En utmerket pausebok, hvis man har dårlig leselyst, eller vil ha noe kjapt og enkelt.

Litt morsomt at Michaelides takker Uma Thurman i takketalen sin. Det var det eneste navnet jeg kjente til.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)l

Eg les lite krim, men prøver av og til pga jobben min. Denne er spanande! Litt slapt språk innimellom ( mulig det er omsetttinga?), men eg vart positivt overraska, og fekk lyst til å lære meir om gresk mytologi. Totalt overraskande slutt, nokre lause endar som ant. berre var for å forvirre lesarane ( mulig at det er vanleg i krim!!)

Likte deler av denne veldig godt, men samtidig ble det for gjennomskuelig hvem som ikke var morderen for å si det sånn. Likte nok hans første bok hakket bedre, selv om denne også var god på sin måte.

En lettlest og fengende bok. Greier ikke avsløre plottet underveis, men synes nok ikke historien var av de mest troverdige.

Mariana er psykoterapeut i London. Hun har vært enke i et år, og sliter fremdeles med tapet av ektemannen. Da niesen, Zoe, som studerer i Cambridge ringer henne, reiser Mariana sporenstreks avgårde til universitetsbyen. En nær venninne av Zoe har blitt brutalt drept, og Mariana mistenker en amerikansk professor for mordet. Edward Fosca er en karismatisk mann og den avdøde jenta var en av hans studenter. Hun var også medlem av gruppen kalt "Jomfruene" som var satt sammen av Fosca selv. Da enda en jente blir funnet myrdet, intensiverer Mariana undersøkelsene sine, til tross for at politiet ber henne om å holde seg unna.

Universitetsmiljøet er en interessant kulisse, likeså de eksentriske skikkelsene.
Noe skurrer litt synes jeg. Språket virker litt platt. Kan ha noe å gjøre med oversettelsen, så klart. Jeg synes også at Mariana var utrolig irriterende til tider, og selv om løsningen på drapssakene var overraskende, klarte jeg ikke å helt å bli revet med.

Bøker lest