2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne novellesamlinga møtes moderne og mytisk tid. Foreldrestemmer fra flere generasjoner klinger i fortellerens kropp, og spenningen mellom kreftene i boka blir elektrisk, som om fortelleren står i fare for å få et stort anfall, et grand mal.
Omtale fra forlaget
Novellesamlingen "Grand Mal" er Linda Boström Knausgårds første prosabok og utkom i Sverige i 2011.Den åpner med en stemme som presenterer sin familie, sine barn, en morgen ved frokostbordet, for noen som ser ut til å befinne seg utenfor dette sårbare rommet, noen med makt over deres ve og vel. I neste novelle møter en ung jente den forheksede Kvitebjørn kong Valemon, som er bjørn om dagen og mann om natten. Boken avsluttes, som den åpnet, med en kvinnes direkte tale - nå til en datter som er ved en farlig grense, kanskje dødens. Det er stort spenn i denne boka som rommer 20 noveller. Moderne tid og mytisk tid møtes. Foreldrestemmer gjennom generasjoner klinger i fortellerens kropp, styrer mot tilhørighet og familie, men utfordres av et rasende begjær og veldig sinne. Spenningen mellom kreftene i boken blir elektrisk, som om fortellerkroppen står i fare for å få et stort anfall, et grand mal.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788249509195
EAN 9788249509195
Språk Bokmål
Sider 141
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har ikke lest noe som helst av herr Knausgård før jeg gikk løs på "Grand Mal". Jeg er usikker på hvorvidt dette har påvirket min oppfattelse av tekstene, men jeg kjenner parrets bakhistorie. Uansett synes jeg denne tekstsamlingen er fin. Jeg liker at det er kort. Det er en egen kunst, nærmest, å skrive så komprimert, men såpass bra og medrivende. Lengden på tekstene er kjempeimponerende. Det tar kort tid å lese, og man føler at man har opplevd mye. Beskrivelsen er også såpass gode at jeg ikke har noen problemer med å visualisere det som foregår. Mange av beskrivelsene er også av den menneskelige hverdagen, så det hele virker mer ekte. Jeg tror på det. Jeg kjedet meg aldri, selv om jeg tidvis stusset over hva enkelte av tekstene egentlig handlet om. Og på tross av at tekstene virker enkeltstående føler man også en sterk sammenheng - muligens grunnet gjennomgående temaer, men også det faktum at første og siste tekst er nokså like: begge bønner, eller ønsker om at familien, særlig barna, skal slippe unna frykt og tristhet. Det var flere noveller jeg likte veldig godt i samlingen. Særlig nevneverdig er "Kvitebjørn kong Valemon": jeg digger bruken av eventyret med handling i muligens en mer moderne tid? (Den kan faktisk virke ganske tidløs også, men la oss ikke gå inn i dette). Jeg synes i alle fall hele den historien hadde en rekke elementer - som Ellinors fødsel, når de møtes den første gangen og slikt noe som jeg husker særlig godt. Veldig drømmeaktig, et slags vakkert og dystert bildungseventyr. "Usett landskap" er også god, og drivende. Den er intens, og jeg liker beskrivelsene av hennes indre erfaringer, som også tidvis er ganske gjenkjennelige. Utviklingen i historien er også interessant, noe uventet, men det hele gir mening, på et vis. Teksten er nær og intimt. "En vei ut" synes jeg også var slående. "Babycall" var skremmende, nærmest en thriller.
Men enkelte tekster synes jeg er litt vanskelige. "Antonias drømmer" klarer jeg eksempelvis ikke å gripe helt. Det er fint å havne rett i handlingen, men her ble det litt forvirrende. Samtidig blir slikt unnskyldt, for den er så kort.
Det er ellers mye annet godt her. Tekstene er nære og personlige, og jeg opplever at jeg blir kjent med Linda av å lese dem. Hun skriver nok om temaer hun kjenner - frykt virker gjennomgående. Og foreldrerollen, barndom, død og kjærlighet. For meg er foreldrerollen fremdeles fjern, jeg aner ikke hvordan det er å være mor, men jeg merker at jeg fremdeles blir rørt av ønskene for mann og barn. Tekstene er altså godt skrevet, tidvis fjerne, noen er sløret av minner og bilder og erfaringer jeg ikke deler, men andre inneholder også en rekke delte erfaringer hvilket gjør flere tekster, hendelser og følelser gjenkjennelige. Det korte, intense formatet fungerer godt. Flere tekster henger også igjen i meg, så jeg kommer til å lese dem på nytt. En god liten bok, og jeg blir fristet til å lese mer av Linda Boström Knausgård. Kommer nok til å lese Helioskatastrofen og diktsamlingen, dessuten framtidige verker.
Fine små historier
Jeg har lenge gått og lurt på om denne novellesamlingen "var noe", eller om den kun ville komme i skyggen av ektemannen Karl Ove Knausgårds større litteraturprosjekt. Linda Bostrom Knausgård (f. 1972) debuterte med diktsamlingen "Gör mig behaglig för såret", og "Grand mal" er hennes første prosabok, kan jeg lese på bokas smussomslag. Tittelen "Grand mal" henspeiler til en diagnose, og sånn sett er det vel gjennom ektemannens presentasjon av henne og hennes bipolare lidelse jeg kjenner henne best fra før av.
Novellesamlingen inneholder tyve noveller, som alle har det til felles at de stort sett er svært korte. Kun "Kvitebjørn Valemon" strekker seg over nesten tyve sider.
Det er umulig å lese novellene uten å tenke på hennes samliv med den mer kjente forfatterektemannen Karl Ove Knausgård. Til det er beskrivelsen av de ulike hovedpersonene som går igjen i novellene litt for lik den jeg har blitt presentert for gjennom Min-kamp-bøkene.
Jeg opplevde novellene som nokså ujevne - fra det helt glitrende til flertallet av novellene som egentlig ga meg nokså lite, for å være helt ærlig. Novellen "Usett landskap", som med erotiske elementer beskriver møtet mellom to elskende, opplevde jeg som inderlig og følelsesladet. "Fortellingen om fuglen" handler om en forelskelses vekst og fall, her beskrevet på en gjenkjennelig måte og med en sårhet som virkelig berørte meg. I "Den du frykter" beskrives en mors kjærlighet til sitt barn. Også den nydelig, sår og var - for ikke å si intens og levende.
"Det er fryktelig å vokse opp. Ingen kan si noe annet. All tid vi legger ned i å gjøre ting vi ikke vil, som slett ikke er bra for oss, som forgriper seg på vårt vesen.
Men du er uskadd. Jeg sier det fordi det er sant. Du kjenner at du vil dø, men det er ikke det du vil. Du vil leve. Jeg kan ikke lyve for deg, så jeg må fortelle deg at det du virkelig vil er å leve." (side 139)
De øvrige novellene opplevde jeg som nokså trivielle, og med lite konkret innhold å bringe til torgs. Når det er sagt skriver Linda Boström Knausgård godt, men virkelig glitrende blir det ikke i mer en enn liten håndfull av novellene. Jeg skal for øvrig ikke underslå at novellene rent språklig antakelig lyder mer poetisk på svensk.
Jeg konkuderer etter dette med at novellesamlingen etter mitt skjønn fortjener terningkast fire. Da har jeg lagt vekt på det rent språklige, samt at det knippet av noveller som er glitrende, er verdt hele novellesamlingen til sammen.
Intense, korte noveller skrevet på et poetisk, men likevel variert språk. Historiene varierer mellom fantasier, drømmer og god gammeldags sosialrealisme. Som i mye moderne litteratur er framstillingen skåret ned til det essensielle, hvor konteksten nesten er fraværende i de fleste av fortellingene. Oversettelsen fra svensk ved Monica Aasprong virker svært overbevisende. Selv om døden dukker opp som tema flere steder, er boka også en hyllest til livet med alt dets besværligheter.
Omtalen från förlaget gav en betydligt mer intressant bild av den här ojämna novellsamlingen än det jag kunde upptäkka under läsningen. Några noveller började bra men upplöstes i tomma intet. Andra hade en intressant mitt men eftersom början hade varit så slätstruken fikk jag gå tillbaka åkk läsa om början för att hänga med. Så slutade det i ingenting. Tror att Linda Boström Knausgård skulle behöva en redaktör som kritiskt hade granskat hennes noveller åkk stöttat henne i att skriva om för att få fram det hon vill få sagt. Om det nu är något...
Det finns en annan variant som jag kan tänka mig åkk det är att novellen inte passar för hennes skrivande, utan hon skulle behöva ett längre format. Eller kortare.
Så finns det ytterligare en variant åkk det är att detta är så FIIIIN litteratur att jag inte begriper mig på den åkk ska hålla käft. Så kan det ju vara ibland. Sliter med några av våra Nobelpristagare eftesjom jag har tänkt mig läsa ngt av alla som fått priset, åkk många är otroligt tunglästa för mig. Kansje hör Linda B K till den skaran?
Der og da forsto jeg at det smertefulle med å gå så langt i nytelsen er at man, når den tar slutt, har vært på en så lang ferd at man ikke kjenner igjen landskapet man må ta seg tilbake gjennom, og hvor alt er tømt for mening. Og hvem er man da,spurte jeg meg."
Jeg kjenner tårene verke i hjertet. Det smertefulle øyeblikket før de begynner å renne over ansiktet. Jeg kan ikke stoppe dem, ikke nå.
Jeg elsket deg med en styrke og en visshet som fikk meg til å lyse. Det var som om redselen for livet hadde rent av meg. Jeg elsket deg og du elsket meg. Det var hos deg jeg kom på hvem jeg egentlig var igjen, og gjensynet med meg selv gjorde meg uendelig godt, og det vi begge nå så selvsagt tok i besittelse var uten fremtid, uten forestillinger og forhåpninger.
Det er fryktelig å vokse opp. Ingen kan si noe annet. All tid vi legger ned i å gjøre ting vi ikke vil, som slett ikke er bra for oss, som forgriper seg på vårt vesen. Men du er uskadd. Jeg sier det fordi det er sant. Du kjenner at du vil dø, men det er ikke det du vil. Du vil leve. Jeg kan ikke lyve for deg, så jeg må fortelle deg at det du virkelig vil er å leve.
Det interesserer meg grenseløst. Vekker en sult og en lengsel i meg. Etter hva? Mening? Liv? En tilværelse der konturene er malt med blod av sverdet og ikke utvisket gjennom et århundre av søvn. Vi sover. Alle sover. Jeg ser søvnen bre seg ut over torget. Over husene, torghandleren og menneskene som beveger seg, over barnas latter og fontenenes vannvirvler. Vi lever den meningsløse søvnen og det er den virkelige synden.
Jeg har et ønske. Det er voldsomt. Men jeg vil at du skal lytte til det. Jeg vil at du skal gi meg det jeg ber om. Sett deg ned. Du har kommet fordi jeg har kalt på deg. Det er jeg takknemlig for. Jeg har problemer med min tro. Jeg er redd hele tiden. Jeg er redd nå. Kan du føle det? Jeg skal fatte meg i korthet. Jeg vil at du skal love meg at alle skal leve. Barna. Mannen min. Jeg vil de skal leve. Ingenting får hende dem. Du vet hva jeg snakker om. Det må opphøre. Jeg kan ikke beskytte dem lenger. Jeg kan ikke være våken på denne måten. Jeg må la hodet få hvile med hele sin tyngde som om jeg visste at neste dag vil komme. Morgenen skal være klar og lysende. Lyset som vekker de små kroppene deres. Du skal ta bort mørket for alltid. Det er ikke enkelt. Men det står i din makt.
Korte bøker er noe eget. Et riktig godt, kort verk krever finesse, særdeles god språkføring og ikke minst en forfatter som kan begrense seg. Her er en liste over lesverdige korte bøker: fra det utsøkte til det nokså gode. Ingen over 200 sider. Ypperlig om man vil få mest mulig med seg og oppleve mye - med få ord og knapp tid, eller for å lette bagasjen.
Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)