Eg studerar til å bli norsklærar, og då eg var i praksis i haust var eg så heldig å få oppleve eit forfattarbesøk frå Tor Arve Røssland. Han var ufatteleg flink, og femteklassingane eg var med prata stort sett ikkje om noko anna enn Svarte-Mathilda i fleire dagar etterpå. Sjølv om dei visste at eg hadde vore med dei og høyrd på måtte dei fortelje meg om Svarte-Mathilda. "Veit du kva som skjer om du går inn på badet, skrur av ljoset og seier Svarte-Mathilda 7 gonger?" spurde dei. Og før eg rakk å svare sto fire til ungar rundt og ropte i kor kva som ville skje. Dei tøffeste gutane sneik seg inn på do i friminutta for å prøve, og då det ikkje gjekk bestemte dei seg for å prøve heime i staden.

To veker seinere skulle femte trinn på biblioteksbesøk og låne bøker. Alle vart like skuffaa då dei oppdaga at Svarte-Mathilda (og alle dei andre bøkene til Røssland) vart lånt ut og hadde lange ventelistar. Røssland hadde nemleg vore på turné på nesten alle barneskulene i Rogaland.

I ettertid har eg fått høyre at den boka har gått som ei pest på det skuletrinnet. Når eg no sjølv har lese boka kan eg godt forstå kvifor. For det er ei svært god bok, velskreven og spanande. Ho er overtydande i persongalleriet, og Røssland har sjekka faktaene godt før han har satt seg ned for å skrive. Boka er akkurat skummel nok til at den fangar interessen til den unge lesaren, men ikkje så skummel at han helst vil legge ho frå seg.

Denne boken Elsker eg barre så vanvitig møye, den finn meg til å ikje sove om nattene, kjempe bra bok!

Vandrehistorier. Er de sanne eller er det bare vås?

Elisabeth flytter inn i en leilighet utenfor Bergen sammen med sin mor etter en traumatisk familietragedie. Etter å ha mistet sin bror i en husbrann har familien aldri vært den samme igjen, og hun syns det er trist å flytte fra det som en gang hadde vært og alle vennnene hennes. Dessuten er det noe rart med den nye leiligheten. Hun får en rar fornemmelse av den, men vet ikke riktig hvorfor. Ikke før hun begynner på skolen hvor hun møter sine nye klassekamerater. Hun får vite at det har skjedd et mord i leiligheten hennes for tjue år siden. En jente ble brutalt drept, men politiet fant aldri ut hvem morderen var. Hjemme i leiligheten sammen med moren føler hun seg ikke trygg. Leiligheten er alltid kald og det skjer rare ting på badet. Har det sammenheng med mordet som skjedde for tjue år siden, eller er det andre ting som skaper disse fenomenene som Elisabeth opplever hjemme? Og vil moren hennes noen gang tro henne? Dette må hun finne ut av før hun blir stemplet som sprø.

Barne og ungdomsbøker har virkelig blitt enormt populært den siste tiden og leses av alle aldre. Noe som er gledelig! Det spiller ingen rolle hva man leser, bare man leser, hva som helst, ikke sant? Jeg liker å bevege meg litt i forskjellige målgrupper når det gjelder lesing. Nysgjerrigheten min er stor når det kommer til litteratur og jeg er ganske så altetende. Og nysgjerrigheten er ekstra stor når det gjelder grøssere og spenningsbøker. Derfor bare måtte jeg lese Svarte Mathilda.

Liker godt at boka tar for seg vandrehistorier som er veldig fengslende. Vandrehistorier er en måte å fortelle hverandre historier på og som visstnok skal være sanne. Noe å skremme hverandre med. I denne boka gjelder det en bestemt vandrehistorie som går ut på å si Svarte Mathilda i speilet, sju ganger. Det er et godt utganspunkt i en grøsser for det unge publikum som gjerne vil lese litt mørk litteratur. Historien har et godt driv og det er også litt forfriskende å lese på nynorsk. Hatet nynorsk før i tiden da jeg selv var elev, men da det ble slutt på tvangslesingen innen nynorsk og heller lese det frivillig etter at jeg var ferdig med skolen, gikk det greit. Fikk et mer avslappet forhold til det og det er jeg glad for. Så vær så snill å ikke la dere avskrekke med tanke på at boka er skrevet på nynorsk.

Svarte Mathilda er en bok som byr på en overnaturlig mysterie hvor fortid møter nåtid og en vanlig jente bestemmer seg for å finne ut hvem som terroriserer leiligheten hennes. Det er spennende lesing både for unge og voksne. Det eneste jeg savnet var litt mer dybde i karakterene, men regner med at jeg blir bedre kjent med dem i de neste bøkene.

Siden det nærmer seg påske og aller fleste kanskje har startet påskeferien allerede, passer Svarte Mathilda ypperlig til høytlesing for hele familien. Hva er vel påske uten litt påskegrøss?

Godt skrevet, spennende og skummel. Mer er det heller ikke.

Jeg har ikke lest den enda, men den høres ganske spennende ut! Jeg elsker blod og mysterie bøker selv om jeg bare er et barn. Men det stopper ikke meg i å lese skumle bøker som denne!
Jeg ville anbefalt denne boken for de som er kaldblodige,elsker krim å elsker bøker!

Uthevet tekst