Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken forsøker forfatteren å vise at norsk rettspsykiatri og norske domstoler har brukt mer eller mindre samlebåndsproduserte sakkyndige-rapporter. Han mener at dette ble synlig for folk flest etter 22. juli 2011, men at det har pågått over tid.
Omtale fra forlaget
HEGGE I KJØLVANNET AV 22. juli 2011 Nådeløs kritikk av norsk rettspsykiatri: I denne lille boka vil Per Egil Hegge vise at norsk rettspsykiatri og norske domstoler altfor ukritisk har brukt mer eller mindre samlebåndsproduserte sakkyndige-rapporter. Mange av dem har fått skjebnesvangre følger for dem det gjaldt. Rettspsykiaterne selv har stort sett gått fri. Sakene har ikke fått konkrete konsekvenser hverken for rettsvesenet, juristene eller lovgivningen. Men i sum har de tæret på samfunnets tillit til psykiaterne. De tærer også på vår tillit til rettsvesenet. De fleste sakene og de sakkyndiges rapporter har vært usynlige for oss det ikke gjaldt. Det grufulle som skjedde 22. juli 2011, løftet problemet ut av de lukkede rom og gjorde det synlig for folk flest. Jens Stoltenberg talte om at vårt svar på terror må være mer demokrati, mer åpenhet. I Behring Breivik-saken har lekkasjer ført til større åpenhet. Både selve saken og forberedelsene har blitt synlige i en grad vi ikke er vant til i rettspsykiatrien og rettsvesenet. For mange har det vi har fått se, ikke vært betryggende. For det har avdekket tilløp til en uærlighets- og likegyldighetskultur. Den går lenger tilbake enn 2011.
Forlag Dinamo forlag
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788280712691
EAN 9788280712691
Språk Bokmål
Sider 143
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Undertittelen på denne boka, "Et oppgjør med eksperttyranniet," klargjør at vi har gjøre med en forfatter med et klart ståsted. Hegges kritikk av ekspertenes rolle - spesielt i rettsvesenet - er likevel godt underbygd med velvalgte eksempler på profesjonell selvforherligelse i situasjoner med store, negative konsekvenser de impliserte. Særlig god er gjennomgangen av psykiaternes og andre eksperters rolle i 22. juli-saken. Dessverre gjorde Hegge seg ferdig med boka før saken var ferdigbehandlet i tingretten, slik at vi ikke får med hans vurdering av sakens utfall og psykiaternes rolle i sluttspurten. Hegge skriver lett og overbevisende, men hans polemiske form kan virke noe irriterende når han slår seg gjennom åpne dører.
Kanskje jeg har lest verre prosa, men da tror jeg at jeg ville husket det.