[Pave] Alexander 6. var aktiv til det siste på alle plan. Også på det horisontale.

Det er bare når man forstår fortiden at man kan si noe om fremtiden, ...

En del historikere skriver at Spania var det eneste landet i opplysningstidens Europa som forsøkte å bevare og forsvare sine posisjoner gjennom å gå baklengs inn i fremtiden.
Så massiv var motstanden mot alle forandringer at da Karl 3. forsøkte å innføre gatebelysning i Madrid , reagerte folk med så voldsomt raseri at det ble opptøyer. Alle lampene ble slått i stykker, og lyktestolpene ble rykket opp av bakken og fjernet.

Disse turistene fra Norden var jenter som åpenbart forsørget seg selv, og som - etter spanjolenes mening - av totalt uforståelige grunner ble sluppet utenlands uten noen form for mannlig eskorte. Mange av kvinnene fortalte dessuten at de var gift. Lokalbefolkningen var sjokkert. Spanjoler kom reisende helt fra Madrid for å studere disse merkelige skapningene.

Vi er like fine som kongen, bare fattigere.

Romerne bygde det veinettet som fremdeles er fundamentet for det spanske kommunikasjonssystemet. Brev kom ofte raskere frem til adressaten enn hva tilfellet er i dag. Det tok syv dager for nyheten om Neros død å nå frem til Hispania.

I [1492] publiserte nemlig Spanias største humanist, Elio Antonio de Nebrija, den første grammatikken på det kastiljanske språket. Han var professor i retorikk i Salamanca da han overrakte [dronning] Isabella Europas første grammatikk for et moderne språk. Isabella var ikke nettopp kjent for sin høye utdannelse, og hun skal ha sett svært forvirret ut og spurt hva man skulle gjøre med en grammatikk. Nebrija svarte litt profetisk: 'Språket, Deres høyhet, er et imperiums fremste våpen.'

Moriskene fikk forbud mot å ha lås på dørene sine, og badehusene deres, der de tok varme bad, ble erklært illegale. For som Filip 2. skrev: 'Denne ukristne vanen med å ta varme bad hver dag må umiddelbart opphøre.'

Vi republikanere har mange profeter, men få politikere. Vi vet mye om idealer, men lite om erfaringer. Vi behersker alle universets tanker og filosofier, men vi snubler over det første hullet i veien.

( Emilio Castelar y Ripoll som kalte seg selv posibilista. Ca 1873.)

De svenskene som vendte hjem, ble dømt til seks måneders fengsel, som var straffen for at de hadde brutt nonintervensjonsavtalen. Da de norske brigadistene kom hjem, ble de hyllet som helter i arbeiderpressen, mens borglige aviser påpekte det paradoksale i at man hyllet personer som hadde brutt norsk lov ved å dra til Spania. Ingen av brigadistene ble imidlertid straffeforfulgt.