Herman Lindquist skuffer ikke. Underholdende og interessant lesning. Jeg får assosiasjoner til den gang for mange år siden da jeg leste hele Grimbergs Verdenshistoreie. Også den gang koste jeg meg hver gang jeg tok fram boka.

Er sikker på at mye av det som her er beskrevet og som jeg har lest, ikke vil bli glemt.

Jeg setter også pris på kart foran i boka og hisorisk oversikt bakerst i boka. Det gjør at en ikke er avhengig av en PC ved siden til alle tider og oversikten gjør at en raskt får repetert noe av det en har lest og dermed husker alt mye bedre.

Veldig bra bok synes jeg. :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 7 svar.

Tja – sei ikkje dét: For ein som er vand med å lese og nyte Richard Herrmanns bøker om Storbritannia, blir Lindqvists kompilasjonar om Spania ganske tørre saker – med unntak av det som eg har registrert under “Sitater fra denne boka”.

Skal vi sjå: Eg vil i alle fall seie at denne boka har hjelpt meg til å få oversyn over epokar i spansk historie der andre framstillingar har vore anten for komprimerte eller for detaljerte. Ein del nytt har eg lært òg, som at daglege, varme bad opphavleg var ein maurisk skikk, og at Gertrude Stein støtta Franco (neppe taktisk klokt av ei som var lesbisk). Korfor Lindqvist vel å slutte når Franco døyr, i staden for å ta med overgangen til borgarleg demokrati og vise dei opne såra som ikkje har grodd etter borgarkrigen, for ikkje å seie dagens økonomiske krise (den svenske boka kom rett nok i 1991, men han kunne vel ha ajourført henne med tanke på utgivinga her vest for Kjølen?), veit eg ikkje. Norske forhold er forresten tekne med både titt og ofte, noko som er fint, så får vi eit nært forhold til stoffet. Då er det rart at ikkje Nordahl Grieg er nemnd i samband med borgarkrigen.

Lindqvist bruker uttrykket “den spanske kysten” (s. 32) om ei tid lenge før Spania var eit omgrep; her kunne han heller ha snakka om kysten av den iberiske halvøya. Vidare heiter det (s. 35) at iberarane i templa åt grekarane kunne “dyrke Diana”, men Diana var ei romersk gudinne, ho, mens grekarane dyrka Artemis. Og vidare: I samband med religiøse festar les vi (s. 270): “Ofte blir det ofret eller ført lam gjennom gatene i forbindelse med en eller annen helgens fødselsdag.” Men bortsett frå i tilfella Jesus og syskenbarnet hans, Johannes, er det ikkje fødsels- men dødsdagen som blir feira (jf. Olsok til minne om St. Olavs død 29. juli 1030) – som “fødselen” deira til det himmelske tilværet, det evige livet. Og når forfattaren seier at øya Cuba er den same som øya Hispaniola (s. 226), lyt han ha blingsa fælt på kartet over Karibia. For avstanden er ganske lang mellom dei to øyane!

Om folkemorda i Amerika seier forfattaren at det “var grusomt, men spanjolene var ikke grusommere enn andre kolonisatorer” (s. 222). Mordarane får dessutan ros for å ha skapt “Europas mest moderne og effektive” administrasjon. Eit bevis for dette er at det aldri braut ut “store uroligheter i koloniene i de nærmere tre hundre årene som Sør-Amerika var spansk” (s. 227). Lindqvist kan meine kva han vil, men litt meir kritisk holdning til sjølve ideen om koloniar ville i alle fall denne lesaren ha sett pris på. Adjektivet effektiv kan jo så absolutt skjule harde realitetar …

Det same gjeld Spania i mellomkrigstida. Vi les at diktatoren Primo de Valera “holdt direkte kontakt med folket og snakket til menneskene på en slik måte at de forsto hva som skjedde og hva som måtte gjøres” (s. 358). Men “hva som skjedde og hva som måtte gjøres” – var ikkje dette diktatorens høgst subjektive vurdering av ein konfliktfylt periode i Spanias historie? Og er alle einige om at “hva som måtte gjøres” var i dei objektive interessene til fleirtalet av folket? Randi Davenport har dessutan gjort meg merksam på at det her er tale om (Miguel) Primo de Rivera (ikkke "Valera"). Synd for Lindqvist!

I kor stor grad han har rett når han seier “Det var bare kommunister, enkelte sosialister, baskiske ekstremister og andre militante minoriteter som grep til vold [mot Franco]. Det var kun de som var politisk aktive, for eksempel engasjerte sosialister, som i det hele tatt hadde noen problemer med myndighetene. Den store majoriteten av spanjoler gjorde det samme i Franco-tiden som de hadde gjort til alle tider og under alle regimer: De forsøkte å leve som vanlig, og de fleste lyktes svært godt med det.” (s. 408), kan det vere delte meiningar om. Og kanskje var det ikkje så lett å praktisere menneskerettar som å vere politisk aktiv når slikt var straffbart?

Omsetjaren, Hege Frydenlund, skriv jo – jo, i staden for jo – desto. Boka har dessutan forma Manilla (s. 223) i staden for Manila. Éin stad (s. 250) ville eg ha brukt “ulovlige” i staden for “illegale”. Litt rot i teiknsetjinga er det òg; om dette er hennes eller Lindqvists feil, er ikkje så lett å seie.

Alt i alt har boka altså ei rekkje feil som eg har sett utan å konsultere oppslagsverk. Kva ho då måtte romme av andre bristar, er ikkje så lett å seie. Ein del formuleringar synest eg, som sagt, rett og slett verkar lite nyanserte.

Som historiebok er ikkje boka gangbar. Som ei populærvitskapleg innføring kan ho så absolutt brukast!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hei igjen her Kjell ! :-)

Du vil kanskje anbefale boka "Dronningtrilogi" av Richard Hermann. Jeg ser den er nevnt i månedens blad i "Bokklubben nye Bøker." Er det så at du har lest denne og i tilfelle hva synes du om den ?


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg har lese tre bøker om britiske dronningar - Elizabeth I, Maria Stuart og Victoria. Så det er vel desse tre som er samla der, da. Eg liker Herrmann svært godt, men eg garanterer jo ikkje at smaken min gjeld for andre ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har selv lest en god del om alle disse tre dronningene, men det skader jo ikke å repetere og få høre historien kanskje vinklet litt annerledes enn det en tidligere har lest. Tror jeg bestiller denne boka jeg. :-))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da har du noen gode bøker i vente.
Jeg er så begeistret for måten han formidler historiene på. Han har en egen skrivestil som tiltaler meg, så kanskje du også vil bli sjarmert av han.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, håper det. Har allerede bestilt boka "Dronningtrilogi" og gleder meg til å lese den. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bra innlegg dette Kjell, men du vet jeg koste meg med boka til tross for litt feil her og der. Fikk litt mer oversikt over Spanias historie bl.a. :-))

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg L.Hanne Kvernmo RyeMads Leonard HolvikIngunn SAndreas BokleserEivind  VaksvikMarenTonesen81BenedikteEllen E. MartolTove Obrestad WøienKristine LouiseAnne Berit GrønbechIngunnJRufsetufsaJarmo LarsenChristofer GabrielsenTrude JensenMonika SvarstadTurid KjendlieKirsten LundBjørg  FrøysaaTonjeJulie StensethOleMorten MüllerTanteMamieLilleviAvaTine SundalHilde AaDaffy EnglundTom-Erik FallaÅsmund ÅdnøyBeathe SolbergPiippokattaElisabeth SveeIreneleserAstrid Terese Bjorland SkjeggerudNina