2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Aktuell hverdagsfilosofi i vårt forbrukssamfunn: Henrik Syse graver frem igjen den gamle, men samtidig så aktuelle dyd – måtehold. Han er overbevist om at et samfunn som tar til seg – og øver seg opp i – måtehold og moderasjon, vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen til ureflektert nytelse.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788202299941
EAN 9788202299941
Språk Bokmål
Sider 139
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne beskjedne lille boka havnet i min boksamling ved en ren tilfeldighet. Tittelen på boka har en god stund pirret min nysgjerrighet, og nå har jeg omsider fått lest den.
Inntil nokså nylig så det ut som om verdensøkonomien bare pekte oppover og oppover. Desto større var sjokket da finanskrisen kom. Plutselig var det tomt for penger i bunnsolide finansinstitusjoner. Hvordan kunne det være mulig?
Henrik Syse mener at grådighet har skylden for at det gikk som det gikk. Kun ved gjeninnføring av den gamle og trauste dyden måtehold, kan det skapes en bærekraftig økonomi. Dyden måtehold gjør seg for øvrig godt på de fleste av livets arenaer. I boka formulerer han det slik:
"Resonnementene er bygget på antakelsen om at et samfunn som tar til seg - og øver seg opp i måtehold og moderasjon ...... , vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen til overdreven nytelse."
Mange av problemstillingene som Syse tar opp i boka, er svært tankevekkende. Jeg synes han klarer å balansere hårfint på grensen mot moralisering. I bunn og grunn handler det om etiske grunnholdninger i livet. Dessuten evner Syse å gjøre vanskelige filosofiske problemstillinger lettfattelige og tilgjengelig for folk flest. Jeg er ganske sikker på at denne boka kommer til å prege en god del av de valgene jeg kommer til å stå overfor i tiden fremover.
Den som skal klare å sette grenser og ha kontroll over seg selv, må også vite hvor ens egne grenser går. Man må kort sagt kjenne seg selv. Dette synes å være hovedbudskapet i Charmides-dialogen. Skal du virkelig være en modig soldat, en rettferdig politiker, en beundret poet eller en uslåelig idrettsutøver, må du kjenne dine egne styrker og svakheter.
Og da er vi igjen ved kjernen av måteholdet eller moderasjonen - grekernes sofrosyne: Det er ikke primært en handlingsregel eller plikt, men en dyd, altså et karaktertrekk eller en kvalitet. Dette er noe jeg er, ikke først og fremst noe jeg gjør.
Det som er skjedd (finanskrisen i 2008/2009 - min kommentar), er riktignok komplisert og kan ikke oppsummeres på noen få linjer. Men at grådighet - individuell og institusjonell - er en viktig årsak til at krisen kunne få slike proporsjoner, er hevet over tvil. For med denne grådigheten forsvant mye av realitetsorienteringen. Godt betalte pengeforvaltere satte andres penger over styr i jakten på den store dollargevinsten, med fete bonuser som belønning. Det som i ettertid ser ut som selvsagte varsellamper, ble ikke sett, fordi grådigheten stengte ute måteholdets modererende blikk.
Jeg våger den påstand at det er måtehold - som væremåte og dyd - som i siste instans kan redde vår verden, dersom de mest pessimistiske spådommene om klima og miljø er korrekte.
Vi er ikke alene i denne verden, og alle liv - vårt eget og andres - er faktisk verdt noe. Derfor må vi sette de rette grensene, for at samfunnet og menneskeverdet skal bevares.
Vi må huske at mennesker ser ting fra sitt ståsted, og at dét ofte er annerledes enn ståstedet til den som kan mer, den som vil ha ting gjort raskt, og den som sitter med kunnskapen.
Noe av poenget med dyden måtehold og alt Sokrates’ snakk om å kjenne seg selv og ha kontroll over eget liv, er nettopp att vi kan nyte livet med større glede, uten like mye frykt for resultatene.
Resonnementene er bygget på antakelsen om at et samfunn som tar til seg - og øver seg opp i måtehold og moderasjon ...... , vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen ril overdreven nytelse.
Under dyden "måtehold", slik vi finner den hos Platon og Aristoteles, ligger det et ideal om en sunn sjel. Det handler om en mental balanse som gjør at uviktige ting i livet ikke får for stor plass satt opp mot to viktige forhold: for det første den indre ro som vi mennesker trenger for å finne mening i livene våre, og for det andre det liv vi må leve for at vi skal være gode medlemmer av fellesskapet.