2017
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Marmor" handler om galskap og normalitet, om annerledes foreldre og underlige barn. Toril Brekke har skrevet en slektsroman utenom det vanlige. En eldre kvinne begraves fra Paulus kirke på Grünerløkka. På annen rad sitter barnebarnet Carla og tenker tilbake på hva bestemoren fortalte om livet sitt og generasjonene før. Ikke få barn! sa hun da Carla var tenåring: Vi må stoppe disse gærne italienske genene i slekta! "Marmor" er en original slektsroman om en annerledes familie. Flere er rikt begavet, likevel strever de med samfunnets uskrevne regler. Vi får glimt av en stamfar fra Italia, vi treffer den avdødes to døtre som fremdeles hater henne intenst, og vi møter Carlas millionærfetter Jam som lever isolert fra omverdenen. Carla selv har nettopp fått vite at hun er gravid. Skal hun våge å få barnet? "Urovekkende familiesaga og friskt Oslo-portrett." May Grethe Lerum, VG (terningkast 5) "Toril Brekke med frodig familiesaga (...) underholdende, sødmefylt, interessant og tragikomisk. (...) Brekke befester sin posisjon som en av samtidslitteraturens gode historiefortellere. Dem trenger vi sårt." Cathrine Krøger, Dagbladet "OK, dette er ein roman på drygt 400 sider. Likevel er eg imponert over kor mykje Toril Brekke har greidd å fange inn av episodar, livsløp, slektsforbanningar, for ikkje å gløyme skiftande tidsbilde og byutvikling. At det likevel er plass for lesaren til å tenkje over nokon ikkje enkle spørsmål, er rein bonus." Marta Norheim, NRK
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788203358081
EAN 9788203358081
Språk Bokmål
Sider 413
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Romanen starter med en begravelse, og fortsetter med at Carla tenker tilbake på familiens historie, fra gründeren Foro kom til Norge fra Italia for å lage søyler i marmoretterligning.
En fantastisk godt skrevet roman som følger mange av familiemedlemmene og skildrer barn som ikke blir sett eller forstått, og forteller hvordan de prøver å klare seg på ulikt vis.
Ei av høstens beste bøker.
Bestemor Gudny bisettes fra Paulus kirke på Grünerløkka. Barnebarnet Carla sitter på andre rad og tenker gjennom både sitt eget og bestemorens liv. Gudny fikk Carla til å love at hun ikke måtte få barn. "Vi må få stoppa arva etter dissa gærne ittaljenera", sa bestemoren til Carla.
En herlig slektssaga fra et miljø som jeg visste lite om fra før. Full av fargerike skikkelser man ikke kan unngå å bli fascinert av!
En solid, god og såå lærerik slektsroman! Lærerik med tanke på tidsperioden og omgivelsene handlingen foregår i og ikke minst når det kommer til skildringer av virkelig interessante mellommenneskelige relasjoner.
Vekslingen mellom tidsepokene og de ulike generasjonene kan til tider være litt utfordrende å holde styr på, så jeg tegnet tidlig et slektstre for hver generasjon og brukte dette som bokmerke - anbefales :)
Marmor sto dessverre ikke til forventingene. Marmor en en generasjonsroman i mange ledd, og rommer kanskje alt for mye? Jeg ble nysgjerrig på boka fordi den skal handle om galskap og normalitet og gærne ittaljenera, -tematikk som vanligvis fenger meg. Jeg har også lest en roman av Brekke før, som jeg likte godt, Bergskatt. Dessverre fenget ikke Marmor meg like godt som Bergskatt.
Flere anmeldere og noen bloggere har skrevet veldig bra om boka. Mange har nok likt den bedre enn meg. Skjønt, det er ikke egentlig det at jeg ikke likte den, men den fenget meg ikke ordentlig. Det kan hende at det hadde noe med skrivestilen å gjøre . Den inngir distanse, selv om karakterene blir godt tegnet. Men det er utenpå, vi kommer ikke så mye inn i dem. Og jeg er vel mer glad i dybde, og færre personer å forholde meg til, hvis skrivestilen treffer. Her treffer vi slekta til fortelleren Carla i mange ledd, fra Toro; Gudnys bestefar og Carlas tippoldefar, og nedover til Carla som sitter der i begravelsen til bestemor Gudny og minnes hva hun har opplevd, hørt om slekta og sett.
Romanen er uten tvil frodig, og kan være tankevekkende om hva som ligger i slekta, hva som føres videre, og om hvilken innvirkning traumer har på omsorgsevne blant annet.
Jeg likte vel best Gudnys historie, fra da hun var lita jente og ungdomstida. Ellers synes jeg nok det ble veldig mye om mange, og det kan hende Brekke har forsøkt å favne for mye på 400 sider. Det gikk trått etterhvert. I alle for denne leseren.
Utrolig bra skrevet. Fascinerende med bra personkarakteristikker. En annerledes slektsroman.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMora er ikke der, forstår barnet. Bare kjolen hennes. Bare stemmen. Og fanget, og ansiktet. Men ikke kvinnen selv.
De var fem øyer som gled langsomt forbi hverandre på vei mellom badet og sine egne værelser (...). Carla var også en øy, lenge. Man blir som de andre. En flytende øy, slik de faktisk fins i en eller annen sjø, et eller annet hav, biter av land med gresset som hår hengende etter i den våte strømmen. (...) blikket hennes hektet seg aldri i noe ved de andre, bare gled forbi, som i distraksjon, forbi en annens øreflipp, kinnskjegg eller hullete ullsokk, øynene så hun aldri direkte på, som om de var dører mot noe forbudt og hellig.
Dette tenker jeg på, her jeg sitter i kirken og ser på de vakre blomstene på bestemors kiste. På at mødre kan føles som et barns nederlag.
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!