«Din verdi består kun i at du opptar og mestrer den lærdommen du får. Avhengig av bruksområde vil din verdi variere. Når man sår et tre og forventer persimoner og det bare kommer kart er det bortkastet å stole mer på det treet. Staten hadde presentert en klar målsetning for hvordan dine medisinske ferdigheter skulle komme til nytte. Dine ferdigheter innen medisin tilhører ikke deg, men må være et instrument for staten.» Herr Hann, s. 41

Hwang Sok-Yong er ikke nådig mot den ærlige, oppofrende og moralsk stødige hovedpersonen sin. Han utsetter ham for kyniske naboer, paranoide statstjenestemenn, svikefulle kollegaer, en mistroisk kvinne, fengsel, tortur og et trist endelikt. Herr Han vasser altså ikke gjennom skitt som en Andy Dufresne, for så å ende opp som en rik og fri mann på en Stillehavsøy. Det gjør Hwang klart allerede i de første førti sidene. Fokuset er i stedet på hvordan og hvorfor herr Han, en mann som en gang var professor i gynekologi i Pyongyangden, har endt opp som en fattig og slagrammet dranker.

Les resten av anmeldelsen her: skriv lenkebeskrivelse her

Vi møter herr Han i en liten koransk landsby og året er 1971. Ingen vet hvem han er, for han har levd avsondret fra de fleste siden han kom dit for tre år siden. Det derimot ingen har kunnet unngå å få med seg, er at han livnærer seg ved å ta strøjobber og at han drikker. Etter hvert er han knapt i stand til å ta vare på seg selv. Da han plutselig dør, starter beboerne i huset hvor han har bodd, et intrikat spill for å sikre seg rommet hans. Kynismen kan kun forstås ut fra mangelen på det meste, og hvor særlig mangelen på et noen lunde anstendig husvære smerter befolkningen mest. Hvem er denne herr Han og hva har gjort at han tilsynelatende har valgt et liv blant fremmede?

Mens Koreakrigen raste mellom nord og sør i årene 1950 – 53, ble herr Han, som er lege, utkommandert som militærlege i nord. Legeyrket var hans livs kall og han var så lite politisk engasjert som det overhode gikk an å bli. Fordi han verken ønsket å fremstå som kommunist eller gikk med på å favorisere partipampene og deres slektninger og meningsfeller, ble han til slutt nødt til å flykte til Sør-Korea.

Problemene sluttet imidlertid ikke i Sør-Korea. Fordi han nok en gang nektet å gå i andres ærend, tårnet problemene seg opp på nytt. Og sakte men sikkert gikk han til grunne gjennom en prosess som til forveksling kunne ligne en kafka-prosess.

Dette er den første boka jeg har lest av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong. Forfatteren har selv betalt en høy pris for sitt forfatterskap, idet han har sittet i fengsel i flere år grunnet sine ytringer. Dessuten har han i perioder av sitt liv måttet leve i eksil.

Det er sagt om denne boka at den egentlig handler om hans egen slektshistorie. Det er en sterk historie om en rettsstats fallitt og hvor det kun var penger som til syvende og sist telte. Når det er viktigere å bruke penger på å bestikke dommeren enn å få en advokat til å gjøre en rettskaffen jobb, finnes det ikke lenger rettferdighet. Kostnadene for enkeltmenneskene var enorme. Sånn sett blir bøker som dette i tillegg til å fortelle en viktig og avslørende historie om forholdene under Koreakrigen, en påminnelse om viktigheten av å opprettholde visse moralske standarder i et hvert land.

Terningkast fem.

Tips mottas med takk!