2023
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sovjetunionens ti år lange krig i Afghanistan har blitt kalt den sovjetiske Vietnamkrigen. Over en halv million unge russere tjenestegjorde i krigen som har formet det russiske samfunnet frem til våre dager. Her kommer de til orde - soldatene, sykesøstrene, kjærestene og mødrene. Kister av sink er en dokumentar om krigens meningsløshet, om en fortapt generasjon unge soldater og om Sovjetunionens begynnende oppløsning. En helt nødvendig bok for alle som vil forstå dagens Russland.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788248916420
EAN 9788248916420
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 362
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Avbryter fordi den omhandler forskjellige personer. Viktig bok. Men hadde ønsket meg en mer helhetlig fortelling.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er en menneskerett å ikke drepe. Ikke lære å drepe. Den er ikke nedtegnet i en eneste grunnlov.
Forfølgelsen av Svetlana Aleksijevitsj, hvis bøker er kjent i Frankrike, Storbritannia, Tyskland og andre land i verden, vil ikke tilføre Republikken Hviterussland noe annet enn et rykte som et kommunistisk reservat i en postkommunistisk verden, og vil ikke gi landet noen annen rolle enn den lite misunnelsesverdige rolle som Europas Kambodsja.
Vi krever øyeblikkelig opphør av enhver art av forfølgelse av Svetlana Aleksijevitsj og av rettssaken mot henne og hennes bok.
Jeg går ikke i «afghaner»-klubbene. Jeg kan ikke tenke meg å gå på en skole og fortelle om krigen, om hvordan de gjorde meg, et uformet menneske, til morder, og enda noe mer, om at jeg bare ønsket å spise og sove. Jeg hater «afghanere». Klubbene deres ligner på det militære. De samme militærtriksene: Vi liker ikke heavy-metal-typer, la oss slå trynet inn på dem! La oss ta rotta på homsene! Det er den biten av mitt liv jeg ønsker å skille meg fra, og ikke knytte meg til.
Fire dager før vi ankom, var det en «fersking» som hadde gått bort til teltet til dimmerne og kasta en granat inn der: vips, så var de døde. Og etterpå stakk han selv geværpipa i munnen - og hjernen fløy ut. De avskrev det som tap i stridshandlinger. Mor krig, hun avskriver alt...
«Åndene» var ikke redde for døden, hvis de for eksempel visste at de skulle skytes neste morgen, lo de helt uberørt og prata sammen. Det virket faktisk som om de var glade. Muntre og rolige. Døden er en stor overgang, den må du vente på som en brud. Sånn står det skrevet hos dem i Koranen...
Vi tenkte: I romferdenes tidsalder er det latterlig å tenke på Gud. Absurd! Vi sendte en afghansk fyr ut i kosmos... Se, sa vi, han er der hvor deres Allah er. Og plutselig... den islamske religionen som ikke lar seg rokke av sivilisasjonen... Kan man kjempe mot evigheten?
Alt var snudd på hodet hjemme... For våre egne... Vi dro fra en stat som trengte denne krigen, men vi vendte tilbake til en stat som ikke trenger denne krigen. Vår sosialisme raser sammen, det er ikke lenger snakk om å bygge den langt borti hutaheiti. Ingen siterer Marx og Lenin mer.
I krig er alt annerledes: både du selv og naturen og dine egne tanker. Her forsto jeg at mennesketanken kan være svært grusom.
Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.
Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.