Judas

av (forfatter) og Kjell Risvik (oversetter).

Arneberg forl. 2016 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.80 (10 terningkast.)

23 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Vi befinner oss i Jerusalem i 1959. Av økonomiske grunner må den unge bibelforskeren Shmuel Ash fortvilet forlate universitetet og ta seg jobb som samtalepartner hos en eldre, intellektuell herre ved navn Gershom Wald. I hans tilbaketrukne hus bor også den mystiske Atalia Abarbanel, en kvinne i førtiårene som Shmuel raskt nærer en attraksjon mot. Hans fascinasjon for Judas, «kristendommens egentlige far», blir et tilbakevendende tema mellom de tre, og romanen utvikler seg snart til en allegori over staten Israel og den bibelske fortellingen den henter sin tittel fra.

Judas er Amos Oz' sterkeste roman siden En fortelling om kjærlighet og mørke.

Bokdetaljer

Forlag Arneberg forl.

Utgivelsesår 2016

Format Innbundet

ISBN13 9788282201421

EAN 9788282201421

Omtalt tid Etterkrigstiden

Omtalt sted Israel

Språk Bokmål

Sider 344

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

2 8 2 1 0 0

Bokomtaler

Amos Oz, en av Israels store forfattere. En ung student, Shmuel Ash mister studiefinansiering på slutten av 1950-tallet og blir jobbsøker. Ved tilfeldighet finner han en annonse der en eldre mann, Gershom Wald ber om en samtalepartner og litt hjelp noen timer hver dag mot kost og losji. Slik blir han beboer i et underlig hus bebodd av en enke på 45 år, Atalja Abarbanel og hennes svigerfar Wald.

Samtalene er det som driver romanen fremover. De dreier rundt jødenes forhold til Jesus og de kristnes forhold til jødene, og Israels nære historie. Ataljas far talte for en fredslinje med araberne ("palestinerne" brukes ikke i romanen) og ble stemplet som sviker og presset ut av ledelsen i Jewish Agency. Ataljas mann og Walds sønn ble drept under krigen forut for opprettelsen av staten i 1948. Han ble lemlestet av arabere på det groveste. Likevel er enken enda mer radikal enn sin far. Og i romanen stilles spørsmålet: var fredstanken forut for årene rundt statsdannelsen eller var den for sen? Jeg leser det som er kjernespørsmål i romanen: er statsprosjektet Israel helt fra starten dømt til å mislykkes, til evig krig, eller har bare ikke fredsepoken kommet enda? I tillegg er romanen god på å beskrive mellommenneskelig forhold som den sterke tiltrekningen studenten føler for den vakre enken, hennes gåtefulle person og begges vanskelige forhold til sine foreldre. Den eldre mannens sorg over sønnen som falt i krigen.

Folk vil sikkert lese denne romanen høyst ulikt. Vårt Land la hovedvekt på Jesus-temaet. Studenten Ash skriver om Evangeliet etter Judas, derav tittelen- hans overbevisning er at Judas feilaktig er hengt ut som sviker. Han er egentlig grunnleggeren av kristendommen. Det er en mulig parallell til Ataljas far, er hans tese egentlig Israels framtid? Og Ben Gurions hardere linje det egentlige sviket? Og hva med Amos Oz selv, har sett at noen trekker inn hans eget forhold til israelsk offentlighet i dette Judas-temaet også.

Uansett er romanen veldig godt skrevet og kan leses på mange nivå. Sikkert også som dannelsesromanen- ung mann blir voksen. Lavmælt og uten mye handling, likevel med et driv og tidvis er den nesten en pageturner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Om et historisk bedrag

Amos Oz (f. 1939) er født og oppvokst i Israel. Han debuterte som forfatter i 1965, og har siden utgitt mengder med bøker innenfor sjangrene sakprosa, essays og romaner. Han er vel kjent for sine politiske synspunkter på Israel-Palestina-konflikten, noe som ikke minst kommer til uttrykk i boka "Hvordan helbrede en fanatiker" (2006). (Jeg har omtalt denne boka på bloggen min.)

Hva ville ha skjedd rent historisk dersom jødene hadde anerkjent Jesus som sin Messias? Da ville vel verken kristendommen eller islam ha oppstått? I stedet ville jødedommen ha utviklet seg videre, og vi ville alle på et vis ha blitt jøder ... ? Fellesnevneren for disse største monoteistiske verdensreligionene er jo nettopp troen på at det skal komme en frelser. De kristne mener at dette er Jesus, muslimene mener at dette er Mohammed og jødene venter fremdeles på sin Messias. Alle er enige om at de tror på den samme guden.

Mytene rundt Judas er grunnlaget for Amos Oz´siste roman med tittelen "Judas". Vi befinner oss i Jerusalem, forfatterens fødeby. Året er 1959, mao. noen få år etter at staten Israel ble opprettet. Ikke alle var enige om at det var den rette veien å gå å opprette en egen stat på bekostning av palestinerne som bodde der fra før av. I alle fall ikke at de som bodde der i praksis skulle fordrives fra sine egne hjem, noe de jo faktisk ble. Shmuel Ash er bibelforsker ved universitetet, og han skriver om Judas, som han opplever som "kristendommens egentlige far". Han er avhengig av økonomisk støtte fra faren for å kunne studere, og da faren hans går konkurs, ser han seg nødt til å avbryte studiene og finne seg en jobb.

Shmuel får seg jobb hos Gershom Wald, en intellektuell mann han skal være en samtalepartner med. Det er svigerdatteren Atalia Abarnel som hyrer ham inn. Hun er en hemmelighetsfull førtiårig enke, som tar seg av Gershom Wald. Shmuel blir pålagt absolutt taushetsplikt, og dette fører til at han anser det mest praktisk å kutte båndene til sitt tidligere liv. Boka har på et vis to lag. Det ene handler om samtalene mellom Shmuel og Gershom, og det andre handler om det som skjer mellom Shmuel og Atalia.

På tross av at både Jesus og alle hans disipler var jøder, er Judas den eneste som blir "stemplet" som jøde. Han ble selve legemliggjøringen av det jødiske sviket. Mens Peter fornektet Jesus (at på til hele tre ganger), gjorde ikke Judas dette. De tretti sølvpengene han fikk for å angi Jesus var selv på den tiden for småpenger å regne, i alle fall for Judas som var rik nok fra før av. Jesus satte seg opp mot datidens presteskap, og menget seg med syndere som tollere og horer, og dette gjorde ham til en forhatt og farlig person i datidens Jerusalem.

Amos Oz har valgt et spennende fortellergrep i denne romanen. Gjennom samtalene mellom hovedpersonene belyses historiens kanskje mest spennende tematikk - splittelsen i tre monoteistiske verdensreligioner. Dette har fått en enorm betydning for det politiske bildet i verden. Man kan selvsagt mene hva man vil i forhold til om det er religionene i seg selv som skaper splittelse eller om det er praktiseringen som gjør det, om religionen "misbrukes" eller er voldelig i seg selv. Uansett hva svaret blir - og her finnes virkelig ingen fasitsvar - er det et faktum at religion (og for den saks skyld ulike ismer) er et tema i de aller fleste verdenskonflikter. Det handler kanskje dypest sett om verdier. Kanskje er det noe iboende i menneskenaturen at vi må lage oss fiendebilder for å opprettholde motivasjonen til å leve (for livet er hardt - også der hvor rikdom og velstand er til stede), at det av en eller annen naturgitt årsak må bli et "de eller oss" og at det virker samlende innad å skape seg et fiendebilde utad, særlig når rammebetingelsene for enkeltindividet er beskjedent. Hvis det er "så enkelt", ville menneskeheten garantert ha funnet på noe helt annet å "skylde på", og da ville det ikke hatt så mye å si om det var bare en eller flere verdensreligioner. Selv innad i kristendommen og også innad i islam er det mange konflikter. Jødedommen er heller intet unntak.

Uansett - Amos Oz´roman "Judas" er svært tankevekkende og interessant! Nå er nå en gang verden slik den har blitt, og i denne konteksten har alle godt av å lese en så intellektuell tilnærming til splittelsen mellom jødedommen og kristendommen som denne boka innbyr til. Hvor mye av det vi anser som "opplest og vedtatt" er faktisk sant, og hvor mye er i ettertid blitt konstruert for å skape fiendebilder? Det er på høy tid å revidere historien på dette punktet! "Judas" er en godt skrevet bok av en særdeles interessant forfatter, som er opptatt av forsoning mellom mennesker, uansett hvilken religion man føler tilhørighet til. Boka er dessuten krydret av historien om en ung mann som blir forelsket i en eldre kvinne. Den er svært lesverdig og slett ikke så tungt tilgjengelig som jeg kanskje har skapt et inntrykk av gjennom min beskrivelse av boka.

Denne boka anbefaler jeg varmt! Les den og bli litt klokere!

Her kan du lese resten av min bokomtale:

http://rosemariechr.blogspot.no/2016/08/amos-oz-judas.html

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Kruso" av Lutz Seiler
  • "Det falne landet" av Patrick Flanery
  • "Lila - A Novel" av Marilynne Robinson
  • "Tilgivelse" av Patrick Flanery
  • "Det kunne vært verre - en Frank Bascombe-bok" av Richard Ford
  • "Vannpløyeren" av Hoda Barakat
  • "Mer" av Hakan Günday
  • "Doris Lessing - en litterær forfølgelse" av Elisabeth Beanca Halvorsen
  • "Dynasti - huset Cæsars vekst og fall" av Tom Holland
  • "Håpet - 1787-1825" av Mich Vraa
  • "Den siste greker" av Aris Fioretos
  • "Den bortkomne" av Hans-Ulrich Treichel
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver