2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En bitende satire over en ung svart manns oppvekst og hans forsøk på å gjeninnføre slaveriet. Den utfordrer alle de sentrale grunnsetningene i den amerikanske konstitusjonen, folkerettsbevegelsen, far-sønn-forholdet og sist men ikke minst det aller helligste: likhet mellom rasene. Hovedpersonen, Me, er vokst opp i den troen at alt skal bli bra når faren får utgitt sitt pionerarbeid om rasespørsmål. Så dør faren og Me står alene uten både penger og familie. Inspirert av desperasjonen i hjembyen Dickens, som er hvisket vekk fra kartet, bestemmer han seg for å gå drastisk til verks. Planene hans er like vanvittige som de er kontroversielle og hans aller første medhjelper blir Hominy Jenkins, den aller siste gjenlevende Rakkerungen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788203373244
EAN 9788203373244
Serie Sidespor
Språk Bokmål
Sider 347
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.
Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.
Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBegge var kledd i posete kakibukser som brettet seg ut over et par Nike Cortez - sko så nye at de, om de hadde tatt av seg den ene og satt den til øret som en konkylie, ville ha hørt brølet fra et hav av lavlønnsarbeidere.
Godard approached filmmaking as criticism, the same way Marpessa approached bus driving..