Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Astrid er 15 år når broren hennes, Morten, tar selvmord. Når Astrid i tillegg får vite at moren har vært utro, opplever hun et dobbelt svik. Hvordan kan du ta ansvaret for å tilgi når du er 15 år? Og hvordan kan du leve videre når det mest utenkelige har skjedd, når sviket ikke er til å bære, når skylda klemmer pusten ut av deg og du er svart av skam og savn?

Omtale fra forlaget

Astrid er 15 år når broren hennes, Morten, tar selvmord. Når Astrid i tillegg får vite at moren har vært utro, opplever hun et dobbelt svik. Hvordan kan du ta ansvaret for å tilgi når du er 15 år? Og hvordan kan du leve videre når det mest utenkelige har skjedd, når sviket ikke er til å bære, når skylda klemmer pusten ut av deg og du er svart av skam og savn?

Bokdetaljer

Forlag Landbruksforl.

Utgivelsesår 2002

Format Innbundet

ISBN13 9788252926675

EAN 9788252926675

Språk Bokmål

Sider 272

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Sitater fra dette verket

Siril siterer S for lengsel av Anne Ch. Østby

16:59, 5. februar 2011 5 har det som favoritt. Kommentarer: 1

Å tilgi er ikke noe du gjør en gang for alle. Du gjentar det for deg selv hver eneste dag, og noen dager må du skrike høyt i ditt eget øre for å høre det. Om og om igjen. Men du må alltid fortsette å si det.

Godt sagt! (7) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

[ Slettet bruker ] siterer S for lengsel av Anne Ch. Østby (side 5)

10:47, 5. oktober 2011 2 har det som favoritt.

Verst er det idet jeg holder på å våkne om morgenen. Natta kan, hvis jeg er heldig, gi noen timers flukt over i noe annet. Et grått, uklart annet hvor den stålharde tanga som hele dagen, alltid, alltid sitter flastklemt rundt brystet, slakker taket en liten stund. Og så klemmer den til igjen, enda hardere enn i går, før du rekker å bli klar over at du er våken. Du bare vet at det er der, verre enn før, og at du aldri kommer unna. Det er det språket kaller sorg, og det jeg kaller slutten på alle ting.

Godt sagt! (1) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar