S for lengsel
av Anne Ch. Østby (forfatter).
Landbruksforl. 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Astrid er 15 år når broren hennes, Morten, tar selvmord. Når Astrid i tillegg får vite at moren har vært utro, opplever hun et dobbelt svik. Hvordan kan du ta ansvaret for å tilgi når du er 15 år? Og hvordan kan du leve videre når det mest utenkelige har skjedd, når sviket ikke er til å bære, når skylda klemmer pusten ut av deg og du er svart av skam og savn?
Omtale fra forlaget
Astrid er 15 år når broren hennes, Morten, tar selvmord. Når Astrid i tillegg får vite at moren har vært utro, opplever hun et dobbelt svik. Hvordan kan du ta ansvaret for å tilgi når du er 15 år? Og hvordan kan du leve videre når det mest utenkelige har skjedd, når sviket ikke er til å bære, når skylda klemmer pusten ut av deg og du er svart av skam og savn?
Bokdetaljer
Forlag Landbruksforl.
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788252926675
EAN 9788252926675
Språk Bokmål
Sider 272
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 3 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Siril siterer S for lengsel av Anne Ch. Østby
16:59, 5. februar 2011 5 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Å tilgi er ikke noe du gjør en gang for alle. Du gjentar det for deg selv hver eneste dag, og noen dager må du skrike høyt i ditt eget øre for å høre det. Om og om igjen. Men du må alltid fortsette å si det.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer S for lengsel av Anne Ch. Østby (side 5)
10:47, 5. oktober 2011 2 har det som favoritt.
Verst er det idet jeg holder på å våkne om morgenen. Natta kan, hvis jeg er heldig, gi noen timers flukt over i noe annet. Et grått, uklart annet hvor den stålharde tanga som hele dagen, alltid, alltid sitter flastklemt rundt brystet, slakker taket en liten stund. Og så klemmer den til igjen, enda hardere enn i går, før du rekker å bli klar over at du er våken. Du bare vet at det er der, verre enn før, og at du aldri kommer unna. Det er det språket kaller sorg, og det jeg kaller slutten på alle ting.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
