Mellom viljen og håpløsheten
- Gnistrende: Birger Emanuelsen har skrevet en av høstens sterkeste debutbøker.

Anmeldt av Silje Bekeng
Avis: Klassekampen

På omslaget av Birger Emanuelsens debutsamling ser vi ei lita øy, og omrisset av steinmassen som finnes under øya - betydelig større enn øya i seg selv.

Boka er viet fortellinger satt til et lite øysamfunn (forfatteren er fra Tromøya - men navnet nevnes sjelden). Det er et sted hvor mye ligger under: «Denne øya lå ikke ved vannet. Den vokste opp av havet.» Det er en flekk på kartet som har rommet det utroligste av skjebner.

Tittelen kan forstås ironisk: Menneskene vi møter her er ofte ikke i kontroll over selv sine minste riker. Men de prøver. De prøver innmari hardt.

Boka har et sjeldent bredt tidsspenn: Vi starter i 1768, hopper til 1986 - snart er vi helt tilbake i 1320. Fortellingene går tett på personene, og holder seg gjerne i familien, med alt det innebærer av forslitte følelser og gammelt agg. Emanuelsen holder på sin egen stil, samtidig som det foretas subtile tonskifter som gjør historiene troverdige i 1320, så vel som i 1986.

Og folk, viser det seg i Emanuelsens historier, er folk, gjennom alle tider. Jeg vet ikke helt om det er betryggende eller foruroligende.

Her finnes en salig blanding av ulike typer tekster, som ofte ikke følger tradisjonell novelleform. Mellom hovedfortellingene ligger små tekstutdrag som gir seg ut for å være for eksempel en nekrolog i Agderposten, et avhør fra Aust-Agder sentralsykehus, og så videre. Disse står ofte som komiske motstykker til alvoret som preger de lengre historiene, og jeg heller mot å synes at dette grepet blir litt vel artig.

På den andre siden bidrar det unektelig til følelsen av at her kan hva som helst vente på neste side. Emanuelsen håndterer godt de mange brå skiftene fra det vare, vakre og svup! rett ut i den mørkeste brutalitet.

Når jeg synes «For riket er ditt» er en av høstens sterkeste debutantutgivelser, er det ikke bare på grunn av originaliteten i materialet. Gjennom boka gnistrer språket, ikke på en spraglete måte, men med autoritet. Det er en språklig smidighet her, som kombinert med et voldsomt trykk og en tydelighet skaper lesning som gir inntrykk og griper. På første side: «Hun bøyde seg ned for å lytte til brystet hans, men trakk seg tilbake da kulda brøyt opp fra ham og over i henne.» Eller, mer komisk, men likevel kraftfullt: «Pappa hadde sånne meninger som satt fast i sluket, som aldri helt ville la seg skylle ned.»

I spennet mellom den menneskelige viljen og følelsen av håpløshet åpner «For riket er ditt» et stort rom.

Anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen 29.09 2012

Variasjoner over en øy

Anmeldt av Gro Jørstad Nilsen
Avis: Bergens Tidende.

«For riket er ditt» skiller seg ut med varierte fortellinger fra ulike historiske epoker, samt en humoristisk lek med bygdeboken som sjanger.

De ti fortellingene i Birger Emanuelsens debutbok, «For riket er ditt», foregår alle på en øy - noe som gir en følelse av at historiene henger sammen, selv om de utspiller seg i ulike historiske epoker. Som lesere inviteres vi til å reflektere over hvordan livsvilkårene endrer seg for menneskene på øyen i takt med samfunnsutviklingen. Den eldste fortellingen, «Presten», er lagt til 1320, og her møter vi en prest som nylig er ankommet øyen. Han er stum, og novellen beskriver godt den indre fortvilelsen presten opplever i å ikke ha kontroll på lyd og bokstaver. Når forløsningen endelig kommer, er det med en sterk erotisk undertekst, med vann og nakne kvinner.

Referanser til kristendom opptrer hyppig i novellene, ofte som en tilsynelatende kontrast til menneskers drifter og begjær. I «Søstera», som er lagt til 1798, skildres et forhold mellom bror og søster som er ladet med erotiske undertoner. Når broren med bibelens ord om hor og synd velger å straffe søsteren, åpner teksten for å tolke den egentlige drivkraften til å være sjalusi, maskert som rettferdig harme. I «Fanten», lagt til 1918, bruker forfatteren kristendommen til å beskrive forskjellen mellom mor og far: «Mora satte seg sjelden ned når hun leste kveldsbønnen, men sto som foran læreren og leste fra en bok, raskt, uten å hvile ved ordene. () Når faren leste, leste hun med ham. Hun turde til og med stoppe opp og stusse ved at de ba om sitt daglige brød enda de allerede hadde spist.» I tillegg til at fortellingene varierer i tid, skifter de også mellom ulike fortellerperspektiv. Både «Fanten» og «Vennen» fra 1986 blir fortalt fra et barns perspektiv.

I «Vennen» befinner vi oss i et nytt byggefelt, og følger to gutter som lurer med seg tredjemann, et typisk mobbeoffer, på tur. I denne novellen viser også Emanuelsen at han mestrer antydningens kunst på utmerket vis. Midt i fortellingen faller noen ord som hinter mot at hovedpersonen er i ferd med å bli den utstøtte, og jeg-fortellerens redsel for å bli utstøtt får fatale konsekvenser i denne historien. De beste novellene i «For riket er ditt» bryter med leserens forventninger på subtilt vis, noe som gjør de uforutsigelige. Mange av fortellingene har en overraskende åpen slutt, som likevel fremstår som en logisk konsekvens av det som er blitt fortalt. Mellom hver fortelling er det lagt inn noe som ligner fakta fra blant annet leksikon, leserbrev, nekrologer og taler Den humoristiske leken med «bygdeboken» som sjanger gjør «For riket er ditt» til mer enn en vanlig novellesamling. Den kan godt leses som en hybrid blanding av litt av hvert, og bryter på en kreativ måte med det minimalistiske uttrykket vi finner hos de andre debutantene.

Anmeldelsen sto på trykk i Bergens Tidende 19.11 2012.

Mørk fortelling
Terningkast: 5

Anmeldt av Guri Hjulstad
Avis: Trønder-Avisa

Mørke krefter tar overhånd og ofte ligger det en barn-dom bak i fortellingene fra Tromøya, som kunne ha vært et hvilket som helst vanlig sted i Norge.

• Vi ville aldri ha pint en katt til døde, sier to gutter på Tromøya. Men impulsen til vold tar likevel overhånd, slik den gjør hos mange av personene på øya. Gjennom mesterlige portretter, i et mørkt og effektivt språk, blir vi trukket inn mot det mørke, der volden, mobbingen, råkjøringen og kanskje selve ondskapen er.

Men Tromøya har også en Karl Kløtsj, født på en serveringstralle på sykehuset etter en kantinefaglig vurdering av kjøkkenpersonalet. Pluss andre frodige fortellinger som leker med skillet mellom dokumentarisme og fiksjon. Slik balanserer forfatteren det komiske mot det dypt alvorlige: Hvilke krefter som griper styrende inn i livene våre, hvordan det kommer til utrykk og hvordan det lille, vakre kaster seg fram mot mørket.

Anmeldelsen sto på trykk i Trønder-Avisa 31.08 2012

En flott debut. Novellesamlingen for deg som ikke leser noveller, her var det ikke vanskelig å henge med

Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.