Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788205312678
EAN 9788205312678
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1800-1850
Språk Bokmål
Sider 162
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jonas Lie er en av «de fire store» som har stått i bokhylla mi i årevis. Ulest. Av både Bjørnson, Kielland og Ibsen har jeg lest det meste, med varierende glede, men av en eller annen grunn har Lie blitt stående. Etter å ha lest Familien på Gilje kan jeg slå fast, at den ikke står tilbake for sine samtidige.
Boken er et spennende portrett av en familie og et samfunn fra 1840-årene. Vi befinner oss hos en offisersfamilie i Gudbrandsdalen og følger deres bestrebelser for å sikre den sosiale fremtiden til barna. For jentene sikres denne gjennom ekteskapsallianser, mens guttene i større grad må sikres en posisjon gjennom en kombinasjon av evner og kontakter. Boken en et portrett av en familie, men det er morsomt for en moderne leser at fokus i stor grad følger jentenes skjebne, og at det er sterke kvinner som portretteres.
Hvordan skal man så vurdere en roman snart er 150 år? Jeg kaster ikke terning. Jeg synes at den er leseverdig, som et historisk verk, men jeg lar meg ikke rive med slik som jeg kan av enkelte andre bøker fra samme tidsepoke. Som Flaubert eller Balzac som jeg med stor glede leser og gjenleser. Det er mulig at det er fordi det jeg leser i oversatt versjon samtidig er oppdatert språklig, slik at det er mer lettlest? Lie skriver godt, men det koster litt mer å lese et 1880-norsk, ikke minst brevene som holdes i et enda mer dansk språkdrakt.
Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne, men jeg hiver meg ikke over neste roman eller novelle av Lie umiddelbart.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.
Inne i byen der er det så anstendig, knapt så vidt at en høne tør verpe. Det er bare produktet av landsens betrebelser de vil vite av.
"Ser De, frue", forklarte korpslægen, "inne i byen er det så anstendig, knapt såvidt at en høne tør verpe ".
" Jeg har hatt så ondt for å tenke på annet enn alle dine ergrelser med regningene, Jæger! Nu synes jeg du gjerne kunne smake på franskbrennevinet i aften, om det er godt nok til julepunsjen......Konjakken er så dyr."
"Du sier noe , Gitta !... Ja, ja - la oss bare få aftensmat snart." "
Plutselig kastet han brevet og utbrøt:
"Inn må hun! - men krigsomkostningene... Krigsomkostningene, Ma, dem har jeg lært i min strategi at fienden skal bære! Og stiftamtmanninnen må naturligvis sørge for hennes utstyr der inne."
Og nu det var blitt mørkt, lyttet barna med bankende hjerter efter den svakeste lyd nede fra veien. All deres tanke og lengsel stod kun ut mot den fremmede fjerne verden, der så sjelden besøkte dem, men hvorfra de hørte meget som klang stort og eventyrlig.
Hun kan nok, og det temmelig hedt, ville efterstræbe at herske i en fin Salon; men er vist ikke endnu bragt til at begribe, at hun da ogsaa maa tage Herren, som eier den, med.
Han viste på sine knær og var endog så frekk å stikke støvlene frem; en stor syning gikk tvert over det ene kne: "Jeg kunne visst settes opp som et fugleskremsel til skrekk og advarsel for alle dem som vil vike ut av landeveien."
Ved å se syn for saken gjennom Inger-Johanna hadde han på et vis fått øinene op, iallfall anelsesvis, for muligheten av, at et kvinnemenneske dog nok allikevel kunde bli ulykkelig ved et godt gifte.
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.