2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sølvi Holmestad vet hva hun vil med livet: Hun skal studere filosofi. Hun trenger bare litt finansiering. Da er vel samlebåndet på pølsefabrikken et greit nok sted å tjene noen kroner for en kort periode? Sølvis liv blir raskt mer pølser enn filosofi, for på pølsefabrikken blir uker til måneder. Sjefen takler ikke hennes rå livsfilosofi og avsky for autoriteter – Sølvi bryter pølsefabrikkreglene en etter en. Samtidig er hun uerstattelig. Sølvi Holmestad har rett og slett et lag med pølser og samlebåndsarbeid.
Forlag Piratforl.
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788281434509
EAN 9788281434509
Språk Bokmål
Sider 166
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Femordsomtale: Pølsevev som kunne vært morosamt
Fireavsnittsomtale:
Hovudpersonen i boka, Sølvi Holmestad, er glad i å lese filosofi men treng pengar. Derfor tek ho seg jobb på ein pølsefabrikk for å legge seg opp pengar til studia. Ho er også glad i å banne og drikke, og har ein lav terskel for å gi seg ut på erotiske eventyr. Ho har også ein forakt for autoritetar, og er i opposisjon til det meste. Ein forholdsvis normal ungdom, med andre ord.
Der er ein del humor i boka, men mykje av den blei litt for simpel for mitt vedkomande (Hjelp, er eg i ferd med å bli vaksen, eller kva er det som skjer?). Så vekslar eg mellom å beundre Sølvi for å vere ein faneberar for sunn fornuft i fabrikken, og å kjenne avsky for ein del av vala ho tek. Eg forstår meg rett og slett ikkje på denne romanfiguren. Trass i eit utsvevande personleg liv er ho ansvarsfull og har stor medkjensle for personar i omgjevnadane hennar, greit nok, men når ansvaret virkelig trengs så spring ho utan vidare frå alt saman.
Sjølve pølsefabrikken kan lesast som ein metafor for A4-samfunnet der menneska, lik pølser på eit samleband, blir pressa inn i det same livslaupet; utdanning, kjæraste, ungar, treroms, Volvo stasjonsvogn og bikkje. Og Sølvi gjer sit beste for ikkje å vere ei pølse som alle andre. For min del blei ho litt uspiselig, men det finnest jo ein smak for alt.
Det beste med boka var tidskoloritten, eller nærmare bestemt korleis det berre med små hint blei klart kva for eit tiår handlinga er lagt til. Det tok meg nokre titals sider før det gjekk opp for meg at handlinga er lagt litt tilbake i tid, og eg likte godt at forfattaren underforklarer dette.
Mere! Mere! Fargerikt og friskt språk. Det liker jeg! Opprøreren i meg både lo og klappet av begeistring.
Far til Puffen hata meg skikkelig. Han trudde jeg var ute etter penga hans. Det var jeg jo også, men det trengte ikke han vite.
En dag jeg kom hjem fra jobb møtte jeg huseiera i oppgangen.
- Vi har fått en klage på dere, sa gamla
- Han nye, påpekte gammern, - vi lot han henge opp en plakat, for fredens skyld.
Jeg var usikker på om han mente fred og ro fra oss eller bare fred fra den nye.
- Vi veit åssen det er å være nyforelska, sa hu og kikka blygt på ektemannen sin.
Som Jakob Sæthre oppfordret til; her er min ti på topp liste.