Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den anerkjente britiske arabisten Eugene Rogan har levert et moderne standardverk om det arabiske folks moderne historie. I Araberne følger vi statsmenn, forfattere, opprørsledere og vanlige folk, i stor grad basert på forfatterens unike kildetilfang, i perioden fra 1600-tallet og fram til i dag. Rogan er en kyndig veileder gjennom de avgjørende episodene som har formet den arabiske verden, men har også et skarpt blikk for dagliglivet til menneskene som lever der. Han skriver like medrivende om opprinnelsen til Israel–Palestina-konflikten som om sladderet i Damaskus' gamleby. Historien skrider fram gjennom et landskap av undertrykking, kolonivelde og rasisme – til dagens ustabile region – i en brytningstid mellom olje og islam, mellom et tradisjonelt levesett og en moderne verden. Standardverk om araberne ... Med tanke på de store omveltningene som nå pågår i den arabiske verden, er det vanskelig å tenke seg en mer betimelig utgivelse enn denne boken ... Skal du bare lese én historiebok i år, er dette et selvsagt valg. Sten Inge Jørgensen, VG Eugene Rogan gir uvurderlig kunnskap til dem som vil finne solid grunnlag for egne meninger. Kåre Willoch Suverent om araberne. Arne Dvergsdal, Dagbladet Blendende historiebok. Per A. Christiansen, Aftenposten Eugene Rogan gir oss kunnskap vi trenger akkurat nå. Bjarte Botnen, Vårt Land Godt timet arabisk historie. Leif Ekle, NRK P2 Les også Eugene Rogans nylig fullførte etterskrift til sin egen bok, basert på den siste tids opprør i flere av de arabiske landene. Teksten vil bli inkludert i neste utgave av Araberne, men kan i mellomtiden leses gratis her: " ... et nytt standardverk for en ny generasjon som interesserer seg for Midtøsten ... Rogans styrke er hans balanserte fremstilling av konfliktene mellom øst og vest ... Hans tilgang til den 'arabiske gaten' ikke bare i dag, men også på 1700- og 1800-tallet, gjør boken verdifull ... Rogans fortellerstil er drivende, og jeg har gledet meg til å gjenoppta lesningen etter hvert avbrudd. Ikke bare presenterer han mange viktige opplysninger, han skriver også underholdende. Rogans fortelling om det arabiske folket bygger på et allsidig kildemateriale, er balansert og samtidig engasjert - en bra kombinasjon for en som skal drive med folkeopplysning." Anne Sofie Roald, Dagens Næringsliv "Suverent om araberne ... Den britiske Midtøsten-eksperten imponerer med historieskrivning som er saklig, spennende og inspirerende ... Slik manøvrerer den kunnskapsrike Eugene Rogan med store sikkerhet gjennom et vanskelig farvann i spennet fra Marokko til Jemen gjennom 500 år. I brytningstida vi nå gjennomlever, kan Rogans bok om det arabiske folks moderne historie leses etter behov - som fascinerende fortelling eller som oppslagsverk." Arne Dvergsdal, Dagbladet "Blendende historiebok ... Solid og leseverdig om 500 års arabisk kamp mot utenlandsk påvirkning ... legger for dagen en betydelig evne til å sammenfatte langvarige og iblant innfløkte utviklingstrekk i korte og forklarende avsnitt." Per A. Christiansen, Aftenposten "Eugene Rogan gir oss kunnskap vi trenger akkurat nå. ... ingenting som kan slå den gode og store bok med de lange linjer skrevet ned på nesten 600 sider ... boka er en skikkelig påminnelse om alt som har skjedd, om alt som er gått galt og om det som kunne ha vært verre – og om alt det som ser annerledes ut enn det egentlig er." Bjarte Botnen, Vårt Land "Godt timet arabisk historie ... det har vært en svært spesiell og interessant opplevelse å lese Eugene Rogans bok Araberne parallelt med den siste ukens utvikling i Midt-Østen og Libya i særdeleshet. I det de nesten 600 sidene er tilbakelagt, sitter leseren igjen med en befriende liten følelse av oversikt. Det er ikke hverdagskost i våre dager." Leif Ekle, NRK P2 "I motsetning til så mange andre historikere kan Rogan skrive." Frank Rossavik, Morgenbladet "En fascinerende historie, ytterst velskrevet. Roganmanøvrerer med faglig trygghet ... med en vid horisont i sikte." The Economist "En rik, jagende fortelling som skildrer hele denarabiske verden ... full av storslåtte karakterportrett, vittige sidesprang ogmesterlig faglig dyktighet ..." Simon Sebag Montefiore, Financial Times
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205405516
EAN 9788205405516
Omtalt tid Nyere tid
Språk Bokmål
Sider 620
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har du noengang lurt på hva som egentlig ligger bak konflikten mellom Palestina og Israel, - hvordan det hele begynte? Hva inngikk i det osmanske riket, og hvorfor synes araberverdenen å hate USA så sterkt? Hvordan kan noen bli selvmordsbombere? Disse og mange, mange flere spørsmål kan du få svar på ved å fordype deg i "Arabernes historie", en omfangsrik bok man trenger tid på å fordøye.
Boka er lettlest og detaljert, og gir et godt innblikk i bakteppet til konfliktene vi fremdeles ser rulle over TV skjermene i dag. Ønsker du å få bekreftet eller avkreftet myter og såkalte sannheter om midtøstenkonflikten og arabernes moderne historie som helhet er dette et verk som gir kraftfulle argumenter og ny innsikt.
Jeg synes boka er knakende god, men dessverre slutter den i 2009 og har ikke med de senere års begivenheter som har preget nyhetsbildet.
Et lite minus jeg bet meg merke i, er at tiden fra 2001 til 2009 ikke er like dyptpløyende som de første delene av boka. Boka kunne også med fordel blitt revidert med tanke på å få med de siste års hendelser, bare så det er sagt.
Ellers meget lesverdig og interessant tematikk som burde berøre de fleste som synes å mene noe om bl.a midtøstenproblematikken og hvorfor det aldri synes å bli fred.......
Kvinnene i Egypt var nektet utdannelse og arbeid, og i 1900 kunne bare 1 prosent av dem lese og skrive. Som Qasim Amin hevdet den gang, og som forfatterne av FNs rapport om araberlandenes utvikling fremdeles hevder den dag i dag, er kvinnenes manglende muligheter noe som setter araberverdenen tilbake. Slik Qasim Amin sier det, «utgjør kvinner minst halve verdens befolkning. Ved å opprettholde deres uvitenhet nekter et land seg å utnytte halve befolkningens evner, med åpenbare negative konsekvenser». Hans kritikk, skrevet på klassisk arabisk, var bitende:
I generasjoner har våre kvinner vært underordnet de sterkes styre og holdt nede av menns mektige tyranni. Mennene på sin side har ikke ønsket å betrakte kvinner som egnet til annet enn å tjene menn og bli ledet av menns vilje! Menn har slengt mulighetenes slør i ansiktet på kvinnen og på den måten hindret henne i å tjene til livets opphold. Følgelig var kvinnens eneste utvei å bli hustru eller hore.
Når vi ser hvilken fremtredende plass islam har i samfunnslivet over store deler av araberverdenen i dag, er det lett å glemme hvor sekulært Midtøsten var i 1981. I alle unntatt de mest konservative Gulfstatene var vestlig mote fremherskende. Mange drakk alkohol i full åpenhet og trosset det islamske forbudet. Kvinner og menn omgikkes fritt både på offentlig sted og på arbeidsplassen. Stadig flere kvinner tok høyere utdannelse og var yrkesaktive. For noen markerte den moderne tids friheter et høydepunkt i arabernes utvikling. Andre betraktet denne utviklingen med skepsis og fryktet at de raske endringene ville få araberne til å fjerne seg fra sin egen kultur og sine egne verdier.
Debatten om islam og moderniteten har en lang forhistorie i araberverdenen.
Al-Tahtawi, som observerte forholdet mellom kjønnene i Paris 30 år senere, klaget også over at tingenes «naturlige tilstand» var snudd opp ned. «Her er mennene kvinnenes slaver og står under deres kommando,» skrev han, «uansett om de er pene eller ikke.» Al-Jabarti og al-Tahtawi kom fra et samfunn der respektable kvinner måtte oppholde seg på egne rom i hjemmet og bevege seg anonymt på offentlig sted under lag på lag med klær og slør. Slik var forholdene i Kairo fremdeles da Ahmad Amin var barn. Amin beskriver moren og søstrene som «tilslørt, de så aldri andre mennesker eller ble sett av dem annet enn bak slør».
I 1890-årene begynte egyptiske reformister å ta til orde for en annen rolle for kvinner, og ingen mer kraftfullt enn advokaten Qasim Amin (1863-1908), som hevdet at den nasjonale kampen for uavhengighet måtte begynne med å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.
Qasim Amin (ikke i slekt med Ahmad Amin) var født inn i en privilegert familie. Hans tyrkiske far hadde tjenestegjort som ottomansk guvernør og oppnådd rang som pasja før han flyttet til Egypt, og studerte juss i Kairo og Montpellier. Han vendte tilbake til Egypt i 1885, og ble snart trukket inn i reformistiske sirkler omkring Muhammad Abduh.
Mens hans kolleger debatterte islams rolle og den britiske okkupasjonens betydning for Egypts nasjonale gjenoppvåkning, fokuserte Qasim Amin på kvinnenes status. I 1899 skrev han sitt banebrytende verk Kvinnenes frigjøring. Han skrev som muslimsk reformist med tanke på muslimske lesere, og knyttet an til en sekulær nasjonalistisk agenda for frigjøring fra kolonistyret.
Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.
Gode leseropplevelser om vår verden. Bøker som birdrar til å gjøre ethvert selskap mer interessant; og deg til et menneske med alvor.