Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9780141326085
EAN 9780141326085
Serie Caster chronicles (1)
Genre Fantasy
Omtalt sted South Carolina
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Supernatural Romance? Fjortisroman? Ikke min sjanger, og jeg hadde ingen planer om å like denne boka. Men så gjør jeg det likevel, gitt. Jeg vet hvorfor - det er helten. Joda, Ethan er for god til å være sann - men er det ikke det som er poenget med bøker som denne? Gi næring til hete og luftige drømmer?
Lenge siden jeg leste en bok som fenget meg så bra som denne gjorde. Jeg hadde en veldig Twilight-følelse gjennom hele boka, men den passet bra for meg siden jeg ikke er så interessert i vampyrer, men heller er mer glad i å lese om magi. Håper de neste bøkene også er like bra :-)
Denne boka bør nok leses på engelsk. Mye humor, dialekt og andre nyanser forsvant i oversettelsen.
In a town with no surprises, one secret could change everything.
Boka handler om Ethan Wate, en gutt som bor I en liten sørstat bygd der alle vet alt om alle. Så når en ny jente, Lena, kommer dit er det forhåndsbestemt at det blir drama. Ethan blir dradd inn i en hel ny verden, og han får se at kanskje ikke alle vet alt om alle i den lille bygden allikevel?
Karakterene var veldig realistiske. Ethan er en gutt som har vokst opp i en kjedelig by og vil bare bort. Han skulle ønske han var forskjellig fra alle de andre på skolen, men alt han gjør gjør han for å blende inn. Han er med på basketball laget, og henger ut med guttene fra tid til annen selv om han ikke tåler trynene deres. Alt dette bare for ikke å være en outcast. Det var til han møtte Lena, en jente med en sort hemmelighet. Skolen og alle i byen hater hun fra første stat, fordi hun er i slekt med byens mystiske outsider. Ethan vokser opp gjennom boken. Han slutter å bry seg om hva andre mener, og er seg selv samtidig som han tar Lenas side.
Ethan har møtt Lena før, i mystiske drømmer der han alltid må gi slipp på henne. Når de møter i person vil Lena ha så lite med han å gjøre som mulig. Etter hvert utvikler de et vennskap og Ethan får vite en hemmelighet Lena lenge har båret på. Hun er født inn i en familie med trolldom, casters, og på sekstenårsdagen hennes vil hun bli lagt krav på. Hun vil bli lagt krav på av lyset eller mørket, ond eller god magi. De nærmeste prøver å holde ungdommene fra hverandre samtidig som de skjuler flere hemmeligheter fra dem. Hemmeligheter om Lenas familie og hvorfor de blir lagt krav på av magi på deres sekstenårsdag. Ethan og Lena bestemmer seg for å prøve å finne ut så mye de kan disse hemmelighetene de ikke får vite noe om.
Jeg kjøpte boka uten egentlig å skjønne helt hva den handlet om. Selv må jeg si at jeg sliter med å forklare hva den handler om, det er så mye som skjer. Boka var interessant og det skjedde hele tiden noe nytt. Få av karakterene føltes levende, og mange av av dem bare opererte som tomme skal/ typer. En ok bok, men ikke helt noe for meg.
Jeg leste denne på norsk og ble ganske skuffet. Det er godt mulig at jeg er mettet på Paranormal Romance som jeg vil kalle dette her. Jeg synes egentlig historien er original og bakgrunnsteppet er godt, men kjærlighetshistorien ødelegger. Les omtalen min her.
Kan man elske noen før man har møtt den utkårede?
Ethan er en enstøing som elsker å lese og har bare en bestekompis. Han mistet moren sin i en bilulykke og faren hans er en levende død. Faren hans har stengt seg inne på sitt kontor for å skrive en ny bok, og har på en måte meldt seg ut av familien. Men Ethan er ikke alene. Han har tross Amma som fungerer som familiens overhode som egentlig er en ansatt hushjelp. Hun tar av seg matlagingen, vasking av hus og sørger for at tenåringen Ethan våkner tidsnok til å komme seg avgårde til skolen.
Som sagt er tenåringen Ethan en fyr med få venner, og han leser mye. Han bor i en liten småby som heter Gatlin. Et sted hvor ingenting skjer og alle kjenner alle. Ingen dør av spenning der med andre ord. Men en morgen våkner Ethan midt i en drøm og våkner opp av en mystisk og fremmed sang på ipoden som han sverger på at han ikke har lagt inn selv. Noen dager senere kommer det en ny innbygger. Nemlig den mørkehårede jenta Lena som skal bo hos sin sære onkel som er beryktet for småbyen som nesten aldri viser seg i dagslys og holder til hjemme hos seg selv. Hun begynner på skolen til Ethan og gjett hva? Nettopp! De blir forelsket. Og ikke nok med det! De kan lese hverandres tanker, overføre samtaler gjennom tanker (telepati) og på flere andre måter viser det seg at Lena slett ikke er en vanlig jente. Ethan oppdager mange nye sider av henne, både fine og noen skremmende, og han er allerede fortapt i henne. Men er følelsene for hverandre sterke nok til å vare med tanke på at de har en fortid sammen som hører langt, langt tilbake i en fjern tid?
I flere år har jeg vært nysgjerrig på denne boka/serien. Dette er den første boka i Caster Chronicles - serien. Og endelig fikk jeg sansen etter mye nøling. Har alltid vært skeptisk til bøker og bokserier som får mye skryt for opptil flere ganger har det hendt seg at jeg har lest mange bøker som har fått mye skryt, men som ikke har falt helt i smak. Angående denne boka sitter jeg igjen med litt blandede følelser. På en måte så liker jeg den og på en annen måte gjør jeg ikke det. Føler meg ganske splittet.
Atmosfæren i boka var spesiell. Jeg likte den. Jeg likte at settingen fant sted i Gatlin, et oppdikted sted som man blir nysgjerrig på, hvor det er sumper og stedet er fylt av historiske hendelser. Man får nesten lyst til å dra dit selv om stedet ikke eksisterer, men man får nesten lyst til å dra til et sted som ligner. Ellers ble jeg egentlig skuffa over handlingen for den virker som mange andre urban fantasy bøker der ute. Fremmede personer (en gutt og en jente), møter tilfeldig hverandre, oppdager at den ene (av og til begge) har overnaturlige krefter og de prøver å finne ut om de passer hverandre i alt dette rotet. Med andre ord; ikke noe nytt der i gården. Og det jeg ikke er fan av i denne sjangeren er "øyeblikkelig kjærlighet". Det hender i nesten alle urban fantasy bøkene, i hvert fall de jeg har lest hittil og det er en formel jeg er temmelig lei av. Det er på tide med en ny oppskrift i denne sjangeren. Men må si jeg likte sarkasmen i boka, og noen scener var spennende og selv om tykke bøker (mursteiner) ikke skremmer meg, opplevde jeg denne som litt langtekkelig, i hvert fall i enkelte partier. Av og til tok det lang tid før det skjedde noe og ofte følte jeg at samtalene mellom Ethan og Lena ble gjentatt litt vel mange ganger. Litt for ofte. Det skjedde ikke mye nytt. Det var lite fremgang i det meste.
Beautiful Creatures var en bok fylt av herlig setting, inneholdt noen få herlige karakterer, men dessverre ble jeg ikke helt bergtatt som så mange andre lesere og jeg er høyst usikker på om jeg vil fortsette med serien. Savnet litt nye elementer med tanke på denne sjangeren og mer fart. Innholdet ble litt for langdrygt og gjentagende. Ønsket meg mer mystikk og litt mer undertoner for jeg må innrømme at jeg slet litt med å holde på interessen underveis. Jeg er glad for å ha lest boka, men skulle ønske jeg fikk et større inntrykk, men forventningene ble dessverre for store og da blir man lett skuffa. Boka er som kjent filmatisert. Om jeg skal se filmen eller ikke gjenstår å se.
Jeg elsker denne boka og egentlig hele serien. The caster chronicles er definitivt favoritt serien min og ETHAN er bare helt perfekt(du vet at du har et problem når autocorecct fikser navnet til en bok karakters navn automatisk til caps).
fantastisk serie, må leses av alle andre fantasy fanatikere der ute !
Denne startet bra, med en ung gutt som forelsker seg i ei jente han ser i en drøm. Utover i boka er det duket for ungdomsintriger og kjærlighet, blandet med magi og overnaturlige hendelser. I utgangspunktet en god idé, men det blir rotete og etter hvert ganske kjedelig når spenningen skal hales ut, derfor det lave terningkastet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Are you blocking it?"
"What are you talking about? I'm not doing anything."
"Swear? You aren't using your Caster powers, or something?"
"No, I'm too busy trying to deflect your Power of Stupidity. But I don't think I'm strong enough."
The right thing and the easy thing are never the same
Mrs. Snow leapt to her feet. "Are you insinuatin' that my daughter is lyin'?"
Macon smiled his movie star smile. "Not at all, my dear. I'm saying that your daughter is lying. I'm sure you can appreciate the difference."
"What the hell are you doing in my bedroom?"
He seemed at a loss, for Macon, which just meant he didn't have an immediate and charming explanation on the tip of his tongue. "It's complicated."
"Well, uncomplicate it. Because you climbed in my window in the middle of the night, so either you're some kind of vampire or some kind of perv, or both. Which is it?"
Butterflies in my stomach. That was such a crappy metaphor. More like killer bees.
(...) the house was leaning over like an arthritic, old woman.
(..)
Thick ivy grew so densely over the exterior walls that in some places it was impossible to see the windows underneath. As if the grounds had swallowed up the house itself, trying to take it back down into the very dirt it had been built upon.
Aunt Mercy put down her tiles, one at a time. I-T-C-H-I-N. Aunt Grace leaned closer to the board, squinting. "Mercy Lynne, you´re cheatin´ again! What kinda word is that? Use it in a sentence."
"I´m itchin´ ta have some a that white cake."
"That´s not how you spell it."
At least one of them could spell.
Aunt Grace pulled one of the tile off the board.
"There´s no T in itchin´."
Or not.
"You´ve never been to Thanksgiving at my house."
"I´ve never been to Thanksgiving at anyone´s house. Casters don´t celebrate Thanksgiving. It´s a Mortal holiday."
"Are you kidding? No turkey? No pumpkin pie?"
"Nope."
"You didn´t eat much today, did you?"
"Not really."
"Then you´ll be okay."
"I don´t know how you girls wear all this junk all over your face. It itches like hell."
Lena made a face. She almost never wore makeup; she didn´t have to. "You know, it´s not like we all sign a contract with Maybelline when we turn thirteen."
Macon looked distressingly like my father when he came into my room when I was in fifth grade to explain the birds and the bees.