2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
På en øy i havgapet lever et knippe forunderlige mennesker. Gjennom skrøner og historier følger vi dem i fødsel og død, tro, hat og kjærlighet, over en periode på åtte hundre år.
For riket er ditt er en samling enkeltstående fortellinger. Det er et overskudd av personer og hendelser, raust vevet sammen med en kombinasjon av humor og alvor, og av en forfatter som griper fortellerkunsten med begge nevene. Etter hvert vokser det fram et slektskap mellom historiene. De står alene, men også i ei rekke.
Litt som oss andre.
Birger Emanuelsen (f. 1982) er oppvokst på Tromøya. For riket er ditt er hans første bok.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788210052514
EAN 9788210052514
Språk Bokmål
Sider 200
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mellom viljen og håpløsheten
- Gnistrende: Birger Emanuelsen har skrevet en av høstens sterkeste debutbøker.
Anmeldt av Silje Bekeng
Avis: Klassekampen
På omslaget av Birger Emanuelsens debutsamling ser vi ei lita øy, og omrisset av steinmassen som finnes under øya - betydelig større enn øya i seg selv.
Boka er viet fortellinger satt til et lite øysamfunn (forfatteren er fra Tromøya - men navnet nevnes sjelden). Det er et sted hvor mye ligger under: «Denne øya lå ikke ved vannet. Den vokste opp av havet.» Det er en flekk på kartet som har rommet det utroligste av skjebner.
Tittelen kan forstås ironisk: Menneskene vi møter her er ofte ikke i kontroll over selv sine minste riker. Men de prøver. De prøver innmari hardt.
Boka har et sjeldent bredt tidsspenn: Vi starter i 1768, hopper til 1986 - snart er vi helt tilbake i 1320. Fortellingene går tett på personene, og holder seg gjerne i familien, med alt det innebærer av forslitte følelser og gammelt agg. Emanuelsen holder på sin egen stil, samtidig som det foretas subtile tonskifter som gjør historiene troverdige i 1320, så vel som i 1986.
Og folk, viser det seg i Emanuelsens historier, er folk, gjennom alle tider. Jeg vet ikke helt om det er betryggende eller foruroligende.
Her finnes en salig blanding av ulike typer tekster, som ofte ikke følger tradisjonell novelleform. Mellom hovedfortellingene ligger små tekstutdrag som gir seg ut for å være for eksempel en nekrolog i Agderposten, et avhør fra Aust-Agder sentralsykehus, og så videre. Disse står ofte som komiske motstykker til alvoret som preger de lengre historiene, og jeg heller mot å synes at dette grepet blir litt vel artig.
På den andre siden bidrar det unektelig til følelsen av at her kan hva som helst vente på neste side. Emanuelsen håndterer godt de mange brå skiftene fra det vare, vakre og svup! rett ut i den mørkeste brutalitet.
Når jeg synes «For riket er ditt» er en av høstens sterkeste debutantutgivelser, er det ikke bare på grunn av originaliteten i materialet. Gjennom boka gnistrer språket, ikke på en spraglete måte, men med autoritet. Det er en språklig smidighet her, som kombinert med et voldsomt trykk og en tydelighet skaper lesning som gir inntrykk og griper. På første side: «Hun bøyde seg ned for å lytte til brystet hans, men trakk seg tilbake da kulda brøyt opp fra ham og over i henne.» Eller, mer komisk, men likevel kraftfullt: «Pappa hadde sånne meninger som satt fast i sluket, som aldri helt ville la seg skylle ned.»
I spennet mellom den menneskelige viljen og følelsen av håpløshet åpner «For riket er ditt» et stort rom.
Anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen 29.09 2012
Variasjoner over en øy
Anmeldt av Gro Jørstad Nilsen
Avis: Bergens Tidende.
«For riket er ditt» skiller seg ut med varierte fortellinger fra ulike historiske epoker, samt en humoristisk lek med bygdeboken som sjanger.
De ti fortellingene i Birger Emanuelsens debutbok, «For riket er ditt», foregår alle på en øy - noe som gir en følelse av at historiene henger sammen, selv om de utspiller seg i ulike historiske epoker. Som lesere inviteres vi til å reflektere over hvordan livsvilkårene endrer seg for menneskene på øyen i takt med samfunnsutviklingen. Den eldste fortellingen, «Presten», er lagt til 1320, og her møter vi en prest som nylig er ankommet øyen. Han er stum, og novellen beskriver godt den indre fortvilelsen presten opplever i å ikke ha kontroll på lyd og bokstaver. Når forløsningen endelig kommer, er det med en sterk erotisk undertekst, med vann og nakne kvinner.
Referanser til kristendom opptrer hyppig i novellene, ofte som en tilsynelatende kontrast til menneskers drifter og begjær. I «Søstera», som er lagt til 1798, skildres et forhold mellom bror og søster som er ladet med erotiske undertoner. Når broren med bibelens ord om hor og synd velger å straffe søsteren, åpner teksten for å tolke den egentlige drivkraften til å være sjalusi, maskert som rettferdig harme. I «Fanten», lagt til 1918, bruker forfatteren kristendommen til å beskrive forskjellen mellom mor og far: «Mora satte seg sjelden ned når hun leste kveldsbønnen, men sto som foran læreren og leste fra en bok, raskt, uten å hvile ved ordene. () Når faren leste, leste hun med ham. Hun turde til og med stoppe opp og stusse ved at de ba om sitt daglige brød enda de allerede hadde spist.» I tillegg til at fortellingene varierer i tid, skifter de også mellom ulike fortellerperspektiv. Både «Fanten» og «Vennen» fra 1986 blir fortalt fra et barns perspektiv.
I «Vennen» befinner vi oss i et nytt byggefelt, og følger to gutter som lurer med seg tredjemann, et typisk mobbeoffer, på tur. I denne novellen viser også Emanuelsen at han mestrer antydningens kunst på utmerket vis. Midt i fortellingen faller noen ord som hinter mot at hovedpersonen er i ferd med å bli den utstøtte, og jeg-fortellerens redsel for å bli utstøtt får fatale konsekvenser i denne historien. De beste novellene i «For riket er ditt» bryter med leserens forventninger på subtilt vis, noe som gjør de uforutsigelige. Mange av fortellingene har en overraskende åpen slutt, som likevel fremstår som en logisk konsekvens av det som er blitt fortalt. Mellom hver fortelling er det lagt inn noe som ligner fakta fra blant annet leksikon, leserbrev, nekrologer og taler Den humoristiske leken med «bygdeboken» som sjanger gjør «For riket er ditt» til mer enn en vanlig novellesamling. Den kan godt leses som en hybrid blanding av litt av hvert, og bryter på en kreativ måte med det minimalistiske uttrykket vi finner hos de andre debutantene.
Anmeldelsen sto på trykk i Bergens Tidende 19.11 2012.
Mørk fortelling
Terningkast: 5
Anmeldt av Guri Hjulstad
Avis: Trønder-Avisa
Mørke krefter tar overhånd og ofte ligger det en barn-dom bak i fortellingene fra Tromøya, som kunne ha vært et hvilket som helst vanlig sted i Norge.
Men Tromøya har også en Karl Kløtsj, født på en serveringstralle på sykehuset etter en kantinefaglig vurdering av kjøkkenpersonalet. Pluss andre frodige fortellinger som leker med skillet mellom dokumentarisme og fiksjon. Slik balanserer forfatteren det komiske mot det dypt alvorlige: Hvilke krefter som griper styrende inn i livene våre, hvordan det kommer til utrykk og hvordan det lille, vakre kaster seg fram mot mørket.
Anmeldelsen sto på trykk i Trønder-Avisa 31.08 2012
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når han spiller er han lys og fri, som løftet til himmelen. Så jeg ber dere om ikke å fortelle ham sannheten: Fortell ham ikke at han tilhører mørket, og aldri kan bli et barn av Guds rike.
Erik Johan Stagnelius,
leserinnlegg i Agderposten,
28. juli 1981
Livet her nede var tungt. All kroppen som omga det, alt det saktegående, vedvarende. Alt som ble brutt ned, treverk som råtna, hender som ble gamle, kroppen som ble slitt ut av alt den måtte gjøre. Hvordan det fuktige var fuktig, og så satte flekker, eller hvordan hun måtte vaske av seg blodet, hvordan hun lukta, hvordan leppene hans ikke klarte å forme ordene slik de skulle være, alt dette vedvarende og evige ved livet her nede. Alt gikk forover hele tida, det fantes ikke noe annet enn dette, aldri noen pause fra ham selv, bare dette: et evig løp, en evig, gjennomstrømmende bevegelse ned mot noe mørkere, mot det som råtna eller lukta. Så hvorfor skulle han ikke be om å møte Gud? Om at en drøm skulle gå i oppfyllelse? Eller at verden, bare et lite øyeblikk, skulle ta en pause fra seg selv og slippe seg løs, glemme sitt eget vante gjenge og skjære ut av stien, løfte seg opp forbi det mørke og skitne, det som alltid sank sammen, og skrike: Lev i dette lyset!