Hadde du klart å leve et normalt liv med en uvanlig evne?

Jude er kanskje en snodig fyr med et snodig navn. Han er en Londongutt og liker å traske rundt på kirkegårder. I det siste halvåret har han oppdaget en evne. Han kan se ånder og kommunisere med dem. Noen av dem er han også kamerat med som han besøker av og til. Samtidig prøver han å leve et vanlig liv ved å gå på skole og han er veldig glad i musikk. På fritiden liker han å spille litt på gitaren og er med i et band for moro skyld.

En natt da han vandrer rundt på kirkegården finner han en jente. Hun vet ikke at hun er død og har ingen hukommelse. Hun husker ikke en gang sitt eget navn. Jude finner ut at hun ikke er en fullstendig ånd, men hun kan fort bli det hvis de ikke finner liket hennes snart. Og han finner ut at noen ansiktsløse menn er etter henne og han må beskytte henne og prøve å redde henne til enhver pris, men hvordan?

Dette er kanskje ikke det mest originale konseptet i urban fantasy og fantasybøker generelt, men den har noen originale og oppfriskende elementer i seg som gjør denne historien spennende. Og Christoph Marzi er en av de få forfatterne i denne sjangeren som får til å beskrive atmosfære veldig levende og han gir et ekte bilde på karakterene i boken i stedet for at de blir bare pappfigurer. Det er lett å se personene for seg og han beskriver miljøet så levende at det føles ut som man er med i boka selv. Det er en sjeldenhet, i hvert fall i denne sjangeren. Sånn sett er både Heaven: Feenes by av samme forfatter, og Memory: Drømmenes by positivt overraskende, i hvert fall for meg. Det var nesten tett før at jeg nesten ga opp denne sjangeren og tenkte at dette ikke var noe for meg, for mange av disse bøkene kan lett bli mye av det samme og har en tendens til å bli litt for mye av alt. Men sånn er det ikke med bøkene Heaven og Memory.

I Memory var det som om jeg var Jude og at det var jeg som vandret rundt i kirkegården, for mange scener er levendegjort og lett å forestille seg. Atmosfæren var nesten til å ta og føle på. Det liker jeg. Og handlingen hadde mange spennende og gode elementer i seg. Og jeg begynner å få troen på sjangeren urban fantasy så smått tilbake. Det er vel et godt tegn?