For å starte med det mest negative; Dette er så langt den dårligste jeg har lest i år.

Handlingen er kort oppsumert at en gjeng med folk som tar fergen fra Sverige til Finland blir smittet av en vampyr som er om bord. Han skal bygge en armè av nyfødte vampyrer, med verdensherredømme som mål. Jeg trodde dette var en krimbok når jeg begynte, men den utviklet seg etter hvert til å bli helt tullerusk. Det skal nevnes at jeg ikke er særlige fan av fantasysjangeren, men til gjengjeld er Dracula av Stoker en av mine favoritter - så Fergen kunne i teorien vært innenfor etter min smak. Men dette ble totalbom! Skal også nevnes at etter 376 sider gav jeg opp, så jeg vet ikke hvordan den ender.

En reise med fergen Baltic Charisma kan virke idyllisk, men det blir alt annet enn det ...

Favorittsjanger
Jeg er en person som leser horror året rundt, ikke bare når det er høst (favorittårstiden). Grunnen er fordi det er og blir min favorittsjanger. Jeg har likt horror helt fra jeg var liten og selv om det er min favorittsjanger, så betyr det ikke at jeg liker absolutt alt av horror. Ofte tar det lang tid mellom godbitene.

Mats Strandberg er mest kjent for Engelsfors - trilogien som han skrev med Sara Elfgren for noen år siden, og som er en av de få ungdomstrilogiene jeg har likt. Den var både mørk, spennende og noe annerledes enn andre ungdomstrilogier jeg har lest tidligere. (Trilogien består av bøkene: Sirkelen, Ild og Nøkkelen). Den skilte seg litt ut fordi den hadde noen ingredienser man ikke er vant til fra andre ungdomstrilogier/serier. Derfor ble jeg litt nysgjerrig på Fergen som Mats Strandberg skrev alene og som er horror for voksne. Dessverre opplevde jeg det som alt annet enn horror ...

Med Fergen er det mange forskjellige passasjerer om bord, men de har likevel mer til felles med hverandre enn de tror. Fleste av dem er bitre og noe usikre, både på seg selv og andre, og har "ekstra bagasje" med seg. Noen tror at dette blir bare nok en vanlig tur, men denne turen over Østersjøen blir alt annet enn vanlig.

Ikke det jeg betegner som "horror"
Denne boka blir stemplet som horror, noe som er litt feil da dette ikke er "ren" horror. Horror for meg er frykt, snikende uhygge, creepy historie og mange undertoner. Jeg regner ikke Fergen med som "ren" horror fordi den har ikke noen av disse punktene. For meg ble denne boka mer komisk enn skremmende. Det finnes jo skrekkomedier, men tror ikke det var meningen med denne boka. Den ble heller ufrivillig morsom og da blir det ikke den boka man forventer. Dette var en bok jeg ikke greide å ta helt seriøst og likte ikke den retningen den tok. Da er det lett å føle seg "lurt". Horror med forskjellige vesener er ikke "ren" horror for meg. Da beveger det seg inn i mer i den apokalyptiske verdenen. Det er en verden jeg liker også, men valget mellom horror og den apokalyptiske sjangeren, så foretrekker jeg nok horror. Det har mer atmosfære og uhygge. Derfor regner jeg ikke denne boka som "ren" horror.

Det er mye med Fergen jeg ikke liker, men det Mats Strandberg skal ha skryt for er karakterbeskrivelser. Kapitlene er delt opp fra karakterenes perspektiv og man får et dypdykk i de karakterene. Man får vite hvordan de er som personer, hvordan de tenker og betrakter omgivelsene. Det er det mest interessante med boka og den utrolig negative stemningen. Den er nesten til å ta og føle på. Og man blir også godt kjent med både personalet og passasjerene.

Ellers ble dette en noe kjedelig reise og det tar lang tid før historien tar seg opp. Som sagt tidligere så har jeg ingenting i mot saktegående bøker, da blir man bedre kjent med karakterene, men av og til er ikke det nok. Man vil ha litt av alt, og det fikk jeg ikke her.

Fergen er ingen ordentlig horror, men heller underholdende og noe komisk bok, så de som forventer seriøs horror blir dessverre skuffet. Man kan trygt slå av alle lys og gå til sengs etter å ha lest denne, for dette er alt annet enn skremmende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Leste vel i overkant av 100 sider før jeg ikke gadd mer. Ble veldig oppstykket når det var så mange som skulle ha hver sin stemme og da jeg kom til kapittelet om Tomas i lugaren og den lille gutten, da ble det for dumt. Leste et par kapitler til før jeg lukket boka. Tok en sniktitt på siste side riktignok og slo bare fast at dette ikke var noe for meg.

Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.