Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
M. Kanne bryter med familien i København og flytter til Stavanger sommeren 1889. Her forelsker han seg i Sina og drømmer om å starte et liv som fotograf med eget studio. Dette er den første boka om familien Kanne.
Omtale fra forlaget
En roman om den store og den lille historien. Og om en by i en brytningstid. I sommerdag i 1889 ankommer den unge M. Kanne Stavanger. Han har brutt med sine foreldre i København og tatt med seg sitt store Goecker-kamera for å starte et nytt liv. Han vil bli fotograf og drømmer om sitt eget studio . M. Kanne & Søn. .Søn? spurte Enkefru Nærland og kikket igjen opp på skiltet mellom de to store utstillingsvinduene. Fotograf M. Kanne & Søn. Han kommer, svarte fotograf Kanne, han kommer..M. Kanne forelsker seg i Sina fra Sola, får henne og sammen gir hun ham fire døtre før han endelig kommer, sønnen. Men da er det meste annerledes. Et nytt århundre står for døren. Og verden har forandret seg.M. Kanne & Søn er klassisk i sitt anslag . et liv, en by, en tid. Romanen viser hvordan verdensbegivenhetene virker inn på menneskenes liv selv i en liten provinsby i et lite land i utkanten av Europa. Med Stavanger som scene fører Einar O. Risa oss gjennom den store og den lille historien . det moderne gjennombrudd, bilen, flyet, den første verdenskrig, utvandringen til Amerika, spanskesyken. Men M. Kanne & Søn er også en roman om tilhørighet, for hva skal til for å føle seg hjemme? Og hvorfor begynner M. Kanne etter et helt liv i Stavanger å lengte hjem?
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788210050275
EAN 9788210050275
Omtalt tid 1900-1945 1800-tallet
Omtalt sted Stavanger
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fordommene mot denne boka må jeg innrømme var værende – inntil jeg åpnet den og leste. Videre innrømmer jeg at jeg personlig fikk et dårlig syn på boken fordi jeg hadde lest Kiellands “Fortuna” før den og tenkte ikke lenger enn at de to bøkene gikk i samme bane. Da dømte jeg altså feil.
Språket føres av en hel del kommategn, men det har ikke gjort meg noen ting – det har tvert imot økt tempoet både i boken og lesningen! Og det er jo positivt.
Karakterene har personligheter. Jeg vet ikke hva jeg skal si – om det krydrer leseopplevelsen at forfatteren ikke lar dem vise sine følelser, men derimot forteller om dem selv. Historieforløpet er uansett desidert inspirerende. Jeg ser frem til å lese resten av kvartetteten.
Boken har jeg i grunnen lest som bok nummer to av tre i forbindelse med en særemneoppgave. Jeg våger likevel å begi meg ut på å trille terningen. Og anbefale den!
Her vil jeg lage en oversikt over bøker jeg leser i 2012.
Oppsummert ved utgangen av året - med tanke på at etter 4. juli har det blitt svært lite lesing, så får jeg si meg fornøyd med disse bøkene i 2012 - dermed kan 2013 kun bli bedre mht antall bøker som blir lest, eller? ;-)
Her er en liste fra en e-postliste for bibliotekarer med litteraturtips for menn over 60 år. Primært historiske romaner.