"Og tok de enn vårt liv - sagaen om Morset-familien" av Per Hansson

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (5)

Og tok de enn vårt liv

sagaen om Morset-familien

av Per Hansson (forfatter).

Gyldendal 2005 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.87 (47 terningkast.)

218 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

RandiAs eksemplar av Og tok de enn vårt liv - sagaen om Morset-familien

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Krim og spenning

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Dette er sagaen om en families kamp mot okkupasjonsmakten. Morset-familien i Selbu: Peder, Marit og syv sønner - kom med i krigen fra første stund. De kunne ikke forstå at det fantes noen fred uten frihet, og for denne friheten var de villige til å ofre alt - også livet. Snart begynner tyskernes og de norske nazistenes hensynsløse jakt på familien. Deres verste motstander er Henry Oliver Rinnan. Og en vinternatt i 1943, mens det raser full snøstorm over trøndelagsbygdene, slår Gestapo til.

Omtale fra forlaget

Norge 1940.45: De sterkeste krigshistoriene. og tok de enn vårt liv utkom første gang i 1963. Boka forteller om et usedvanlig drama fra 2. verdenskrig. På gården Klegset i Selbu bor Peder Morset med sin kone og sju sønner. Ganske tidlig under okkupasjonen blir Morset og de eldste sønnene aktive i motstandskampen. Og: Den tyskervennlige Henry Rinnan blir raskt deres hensynsløse motstander. En vinternatt i 1943 slår Gestapo til på Klegset .«Det er en sterk bok, en både rystende og dypt gripende bok han har gitt oss.»Paal Brekke, Dagbladet«Man frågar sig om det överhuvudtaget skrivits någon viktigare och mer gripande bok om ockupationens Norge.»Erna Holmboe Bang, Göteborgs-PostenPer Hansson (1922.82) var forfatter og journalist. Han ga ut dokumentarbøker med emner fra siste krigs- og okkupasjonstid, så som Det største spillet (1965), Hver tiende mann måtte dø (1967, om konvoifarten), Hvem var Henry Rinnan? (1972). Han utga også skuespill.Skrevet om . og tok de enn vårt liv:«Fra dens vel 200 sider stråler et lys som selv de svarteste redsler ikke kan fordunkle.»Helge Wåle, Arbeiderbladet«Den vil bli en bok av varig verdi for kommende slekter som ikke selv har opplevet okkupasjonstiden.»U.M., Adresseavisen«En stor fortelling.»R.U., Bergens Tidende«Jeg skal tillate meg å anbefale denne boken på det varmeste.»Ingvar Haddal, Vårt Land«Det er en bok som fortjener å bli lest og lest om igjen.»Helge Svein Halvorsen, Fædrelandsvennen«Boka er en ytterst spennende og gripende beretning som vi håper må bli å finne i hvert eneste hjem her i landet.»Alf Sjursen, Arbeider-Avisa«Per Hansson har greid å vise oss at mer gripende kan ingen diktning være enn det som i disse tider var menneskenes eget liv.»Elling Tjønneland, Haugesunds Avis

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2005

Format Innbundet

ISBN13 9788205340916

EAN 9788205340916

Serie Norge 1940/45: De sterkeste krigshistoriene

Omtalt tid 1939-1945

Omtalt sted Trøndelag

Språk Bokmål

Sider 217

Utgave 6

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

9 26 11 0 0 1

Bokomtaler

Helene om Og tok de enn vårt liv av Per Hansson:

17:27, 15. desember 2013 Kommentarer: 1

Det kan vel ha noe med at jeg måtte lese denne til skolen, men personlig synes jeg den var svært dårlig. Dårlig språk, kjedelige hendelser og generelt ikke så stort å spare på.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Rosita om Og tok de enn vårt liv (Per Hansson) : En bok jeg satte stor pris på å …

5
1

Leseberta_23
13 Feb 19:30

Ida Margrethe Brennodden om Og tok de enn vårt liv (Per Hansson) : Flott bok! Vi leste den på ungdomsskolen.

1
0

Ida Margrethe Brennodden
11 Mar 11:48

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

gretemor siterer Og tok de enn vårt liv av Per Hansson (side 5)

14:14, 24. juni 2013 2 har det som favoritt.

Ingen synd er større enn å bøye seg passivt for undertrykkere og løpe tyrannens ærend for egen vinnings skyld.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

gretemor siterer Og tok de enn vårt liv av Per Hansson (side 5)

14:17, 24. juni 2013 Ingen har det som favoritt.

Striden mot vold og terror og krig kan kjempes hver eneste dag på arbeidsplassen, i organisasjonene og hjemmene. Og den daglige kampen er den viktigste, – den at vi ikke stilltiende og sløvt lukker øynene for urett som rammer andre – og oss selv.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Terje siterer Og tok de enn vårt liv av Per Hansson (side 137)

11:49, 5. juli 2012 Ingen har det som favoritt.

De som om noen øyeblikk skal bindes tiln stolpene og siden legges på bårene, de elleve, de vakler ikke, de klager ikke, de ber ikke om nåde. Selv ikke det grufulle i at de skal skytes i tre synes å svekke deres sinnsro. For de forstår jo alt - det er bare reist fire peler! Så skal altså syv kamerater først se på at fire blir drept, så skal tre kamerater se fire til bli drept, og så skal de tre siste henge livløse i tauene, skjæres løs fra pelene, kastes på de primitive bårene og fraktes bort til en hemmelig massegrav. Og likevel er de elleve menn rolige og fattede. De står skulder ved skulder og gir hverandre styrke, og de er tause til selbyggen griper ordet. Som klokker har Peder så mang en gang talt i den gamle kirken hjemme i Selbu, og han har stått i bondestuene og sagt fram sin tro på evangeliets kraft. Nå står Peder innenfor de tykke festningsmurene med bakbundne hender og ber den siste bønn. Her er ingen orgelmusikk. - Her bryter ingen solstråler gjennom små og blyinnfattede vinduer, - ingen gudfryktige selbygger sitter andektig på benkene med hendene foldet om slitte salmebøker i den gode stillheten under det høye kirkehvelv. Her ser Peder mot en rekke grønnkledde med med geværer parat til mord! Men over Peder og kameratene hans er selve himmelen kirketak, og fra reder i de mosegrodde festningsvoller pludrer småfugler et mildt akkompagnement til hans faste og klare røst. Fjerne lyder fra byen - fra livet som skal fortsette - når opp til de dødsdømte på Kristiansten. - De forunderlig normale lyder; bilmotoreres fjerne summing, den lyse uskyldige lyden fra barn som roper høyt under ivrig lek langt borte, og lange ul fra en båt som står ut mot havet, - det som slår mot kaier der død og terror hersker, det som bruser mot kyster der tapre og ukuelige mennesker forbereder det siste gigantiske og knusende slaget mot nazi-tyranniet, og det samme havet som stryker langs strender med mennesker som ennå står opp om morgenen og vet at de skal møtes igjen i fred og frihet mot kveld. Peders siste bønn... Han får ikke tid til å si så mange ordene, men aldri har deres kraft synes ham større. Han føler seg forlengst på vei mot det andre livet han tror på, og i de unge frihetskjemperes sinn er vissheten om at de dør martyrenes død som en skinnende søyle de kan støtte seg til, og ingen av dem vakler. Og samtidig hører de Peders varme og faste røst, og for noen får kanskje glemte ord fra religionsundervisningen i lange og kjedelige skoletimer for en evighet siden plutselig ny mening, og gjør døden til en stasjon underveis. Hans ti nye kamerater - de beste Peder har hatt - er ikke helt sikre i teksten, men med klokkeren som forsanger synger de med så godt og sterkt de kan: "Norge over våre grave, blomstre som en Herrens have." Det strammes til hvite bånd for øynene til Peder og tre andre. Så surres de fast til stolpene. Kommandoord smeller. Eksekusjonspelotongen hever riflene, og den er delt i fire grupper - tre tyskere skyter mot hver nordmann.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket