2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En amerikansk kvinne våkner alene i et telt i den norske fjellheimen. Utenfor er det tett tåke og kuling. Mobiltelefonen er utladet. Hun har verken kart, kompass eller mat. Hun har egentlig kommet til Norge for å oppsøke fjerne slektninger hun aldri har møtt. Da besøket skjærer seg på alle tenkelige vis, tar hun kontakt med en zoolog hun tilfeldigvis møtte på flyet. Hun ender med å følge med ham på moskusvandring i Dovrefjell, men også her går det meste galt. Ut av tåken tegner det seg gradvis et bilde av en fortid, en personlig katastrofe, en desperat jakt på ny mening. For selv den som har mistet alt, har noe å tape. I Jane Ashlands gradvise forsvinning viser Houm stor psykologisk innsikt og tegner et sjeldent sorgportrett det er vanskelig å forbli uberørt av.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788210055225
EAN 9788210055225
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokbloggerprisen. Årets roman 2016
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne romanen likte jeg veldig godt. Den er velskrevet, har god flyt, er spennende og interessant. Er litt i tvil om denne fortjener en sekser eller femmer, da noen partier der Jane er i USA, er litt tammere, så det får holde med 5 +. Les gjerne mer i bloggen
Amerikanske Jane har opplevd noe fryktelig og rømmer til Norge. Som de fleste amerikanere har hun slekt der, men hun har aldri møtt dem.
På flyet havner hun ved siden av en underlig skrue med det uforståelige navnet Ulf. Han er zoolog på jakt etter moskus.
Jane camper hos slekten i Oslo, men rømmer og havner i telt uten kart, kompass og en utladet mobil...
Det viser seg at Jane har opplevd en stor personlig tragedie, og bit for bit avsløres fortiden hennes.
En liten bok med stort innhold!
"Jane Ashlands gradvise forsvinning", Nicolai Houm
Et sorgens kapittel, hele boka. Vi følger Jane, som i begynnelsen av boka er på Dovrefjell i dårlig vær. Alene i et telt, hun vet ikke helt hvor hun er - og hun er uerfaren når det gjelder dette med å være i norsk natur, men hun har andre erfaringer å vise til, skal det vise seg - i sørgelige tilbakeblikk. Forfatteren ruller ut et liv med stort sett bare dårlige opplevelser. Heldigvis er det ikke alltid sånn.
Veldig velskrevet bok som viser hvor ødeleggende sorg kan være. Ble rett og slett litt trist av å lese den, men måtte fullføre ja. Den har noe ved seg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSå lett det var å miste verdigheten når man ikke hadde noe annet å miste
Hun hadde lagt merke til ham i avgangshallen. Det fyldige, blonde håret, selv om han var nærmere femti enn førti. Et veltrimmet skjegg. Øyne som var så blå at de så ut til å være til pynt
Jenta ante ikke hvor mye hun var verdt. Man hadde kunnet gjenta det for henne i det uendelige, hvilken betydning hennes tilstedeværelse i verden hadde, men tyngden av denne kjensgjerningen ville aldri legge seg over et ungt sinn