Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Et unikt vitnesbyrd om hvordan en av tidenes mest
barbariske menn levde sin småborgelige hverdag samtidig
som han beordret drap på millioner av mennesker.
Sett gjennom øynene til en liten jødisk nabogutt.
Forlag Pantagruel
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788279006244
EAN 9788279006244
Genre Personlige beretninger
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted Tyskland
Omtalt person Adolf Hitler Edgar Feuchtwanger
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En liten og lettlest bok med stort innhold. Tankevekkende. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOm kvelden når jeg er inne hos Rosie, gjentar hun at jødene ikke er en rase, men en folkegruppe som praktiserer en religion, og at man dessuten ikke trenger å tilhøre samme trossamfunn som foreldrene sine, eller å ha samme tro. Man er født som et fritt menneske, og man velger selv om man vil tro på Gud eller ikke, eller om man vil være jøde eller ikke.
Han hater oss. Han hater meg. Uten å engang vite at jeg eksisterer.
Fra sengen min hørte jeg bare skrikene i gaten, og jeg så himmelen som sto i brann og lyste opp gardinene i vinduet mitt.
Hele tiden snakker de om nazistene og Hitler, naboen vår. Jeg er lei av å høre på det, og mamma er helt enig med meg.
Han er en villmann som innbiller seg at det er busemenn i skogen, og som elsker å krige og plyndre landsbyene.
Han er paranoid og tror han har funnet den magiske formelen for å bestemme over verden.
De rev i stykker buksen hans og så hang de et skilt rundt halsen hans, der sto det: ’Jeg er jøde, men jeg skal aldri mer klage på politiet’, og så tvang de ham ut på gaten.
Jeg hadde nettopp lest fortellingen om David og Goliat. Et øyeblikk så jeg meg selv gå inn i spisesalen i restauranten for å drepe Hitler med en slyngestein som jeg kylte rett i hodet hans.
Rabbiner Glaser lærer oss å tenke selv, men også å vise forståelse for andre folks følelser.