Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hvordan det fragmentariske kan være et middel til å oppnå kunnskap om helheten, har vært et sentalt tema i T. Ulvens forfatterskap. Forfatteren vil fastholde og erkjenne vår flyktige og forgjengelige virkelighet. Dette gjør han ved hjelp av en rekke presise iakttakelser og bilder.
Omtale fra forlaget
Hvordan det fragmentariske kan være et middel til å oppnå kunnskap om helheten, har vært et sentalt tema i T. Ulvens forfatterskap. Forfatteren vil fastholde og erkjenne vår flyktige og forgjengelige virkelighet. Dette gjør han ved hjelp av en rekke presise iakttakelser og bilder.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1989
Format Heftet
ISBN13 9788205183001
EAN 9788205183001
Språk Bokmål
Sider 71
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
(GIACOMETTI: TÊTE SUR TIGE)
Endelig vaker et menneske
som steinens evne til skrik
*
Juni. Solen er ikke mor eller far. Den bare brenner. Holder oss oppreist. Vi står der i en lang rekke, som stammene på furutrær. Som stenger med flagg av hår.
Solen, en kjernefysisk eksplosjon uten intelligens. Vi former den tenkende destruksjon. Nei, vi er ikke trær. Vi ser på trærne. Vi ser på hverandre og holder det ikke ut.
(Oppfordringen Glem at jeg noensinne har eksistert kan ikke unngå å bli fulgt. Men av hvem?)
Mai. Ansiktet, en nisje. Der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer. Når det er stille, virker tyngdeloven større. Ingen frukt nå, bare blomster. Jeg tenker på et gult eple i regnet, det er spist. Dyrene er spist og kommer igjen. Vi blir ødelagt og kommer igjen.
Det
som ikke kan se selv
ser
gjennom deg.
Du som ser for mye, || lukk øynene || rundt oss || og sov || for lenge siden.
Luftvernsirener, kirkespir
tynnere og tynnere
til de ble visket ut
av solen.
Skogen lå varm
og forlatt
Jeg gikk
halvvill
på stiene
for å møte noen
og bli
som dem.
Ansiktet ditt lyser opp
av det som brenner
flammeløst
i deg. Nå,
så langt borte, kan jeg
bare tenke
i det lyset, kinnene
blir ikke røde
av varmen.
Du skal ikke engang
kjenne døden
som en siste
bunnløs krykke
men en hvitere ild
som infernaliserer deg
urørt.
Og likevel må vi
se og se
etter det som var der
før øyet
lå åpent, det som blir igjen
etter at øyet
har sett.
Bøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.