Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den høyt respekterte professor Løvdahl blir betrodd den sentrale stillingen som leder av aksjeselskapet og fabrikken Fortuna. Løvdahl ser muligheter for nye inntekter, og får småbyen med i tøylesløs spekulasjon, med katastrofale følger. Romanen skildrer hvordan ulike mennesker reagerer på økonomiske tap, og hvordan arbeiderklassen må ta støyten for andres uansvarlighet. Skildringen av dette småbymiljøet er i flere sammenhenger brukt for å belyse den globale finanskrisen vi nå opplever.Vi kan lese Fortuna uten kjennskap til Kiellands andre bøker, men vi møter her mange av de menneskene forfatteren presenterer i romanene Gift og Sankt Hans Fest.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788205396104
EAN 9788205396104
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et hyggelig gjensyn med en bok som var skolepensum på videregående skole, men som jeg vel egentlig aldri leste dengang. Var nok for lat og uinteressert. Forstår at denne boka vekket engasjement på den tiden den kom ut, men engasjerer naturlig nok ikke like stort i 2018. Likevel en klassiker som er grei å lese, og man får en følelse av hvordan det var å leve på den tiden i gamle Stavanger. Den økonomiske biten er like aktuell i dag og finanskrisene man har opplevd de siste årene, selvom det foregår i en mindre skala i Fortuna. Det er lenge siden jeg har lest noe av Alexander Kielland, men denne boka inspirerte meg til å ta fatt på hans forfatterskap og utforske flere romaner som Gift og St. Hans fest.
Boka var nok revolusjonerende i sin tid. Den fenger ikke meg noe særlig i 2015.
Det gis sorger - især sådanne som det er skam i, og som det synes ganske umulig å fortsette livet med. Utover eftermiddagen og natten kjennes det som om du må dø, før lyset kommer igjen.
Og når morgenen kommer, kjenner du at det allikevel er liv i deg; du må ta klærne på, børste ditt hår; og du må spise.
Om aftenen sier du: hvorledes er det dog mulig at jeg har levet en hel dag med dette på meg?
Neste dag barberer du deg; åtte dager efter kommer du til å si en vittighet og ler selv av den.
Det ruller en strøm av gull mellom landene. Hvor verdenshandelen flytter de store verdier, flyter den i et bredt, mektig leie, og til alle kanter i talløse forgreningerr går de gylne småstrømmer ut til de fjerneste avkroker av verden. Men oppå strømmen i rastløs uro hvirvler seg vekslenes blåhvite skum. Det syder og rasler og sprer seg stripevis utover den hele jord, øker av sin egen fart, deler seg i nye striper og løper frem og tilbake i et ustanselig jag. Men synker den store gullstrøm der ute , så iler de små gylne årer tilbake fra verdens avkroker. Som om selve jorden hadde suget sitt gull til seg igjen - således forsvinner det - først i de fjerneste små kanaler, siden nærmere og nærmere, inntil selve den store åre skkrumper inn og liksom stivner til is.
Og moren og bestefaren kunne sitte lange stunder over vuggen og le og beundre hver minste trekning i det lille ansikt, hvori de oppdaget allverdens smil, familielikheter og intelligente antydninger, mens barnet - ærlig talt - helst lignet en syk apekatt
Store kjøpmenn i små forhold hater alltid hinannen, fordi den ene ikke kan røre seg uten å være den annen iveien, men baksjef Christensen et ganske særdeles ondt øye til Carsten Løvdahl. Og det var ikke bare fordi Løvdahl vokste ham over hodet, men Christensen, som fra barndommen av hadde lært handelen og selv arbeidet seg opp - rik var han først blitt ved giftermål - han kunne likefrem ikke tåle at denne hovne videnskapsmann trengte seg inn i kjøpmannsverdenen og ville spille mester der.
Det farer undertiden en sådan løssluppen ånd gjennom små, avsides ansamlinger av mennesker når de har sovet lenge. En prins eller et dyreskue setter maskinen i gang, og så går det slag i slag med fester og selskaper. De som har skillinger til overs, tar dem frem, og de som ingen har, får med fornøyelse lånt, og det blir en flotthet og en rikelighet så at de overraskede kjøpmenn ordinerer både champagne og svære silketøyer fra Hamburg. Men den champagen blir aldri betalt, og når en fremmed kunde mange år efterpå faller i forbauselse ved å finne et praktfullt silkestoff i en støvet halvtom butikk, så svarer kjøpmannen: " Ja, ser De! Det tøy er fra prinsetiden", og han ryster vemodig sitt fallerte hode.
-Også professoren arbeidet på sin side. Han var nu kommet så vidt at han ikke VILLE være engstelig; han ville ikke merke at hele forretningslivet likesom mattedes og trakk seg sammen; han ville ikke se lenger frem enn fra dag til dag. Men derimot satte han all sin evne på å stemme strømmen, som fløt bort. Han kjøpte store verdier - alt hva man bød ham: Korn, kaffe, fisk, salt - og solgte igjen, nesten uten at han tenkte på tap elller gevinst - bare at det gikk fort, at han alltid følte pengene rulle seg mellom hendene. Og den febrilske kraft denne ene mann utfoldet, virket smittende utover videre kretser, og en spekulasjonslyst, en periode som av det villeste børsspill i det små, kastet sin falske kortvarige glans over den lille avkrok av verden hvor Carsten Løvdahl grasserte. Jo mere han utvidet sine operasjoner, desto flere navn trakk han inn i kretsen av sine endossementer, og da all omsetning gikk i veksler, var det snart ikke noe betydelig hus i byen og i nabobyene som ikke stod på papir sammen med Løvdahl.
Ja enkelte ville endog synes synd i disse rike folk, som nu ike var rikere enn en simpel arbeidsmann. Men det var ikke mange som gikk med på det. For de visste jo alle hvor underlig det har seg med de folk som er født i fine klær. de blir i dem, hvordan det så går. Man kan nok høre at de har mistet alt sitt og spolert for andre også; allikevel var det dog aldri hendt at slike folk kom helt ned til arbeidsfolkene, bodde og slet blant dem. De ble ved å gå i frakk, spise varm mat og røke tobakk, så de kunne ikke lide så farlig ondt. Og det var dette som var det ufatteligste ved kapitalen, men derfor det mest imponerende: det måtte jo altså være Guds vilje at det skulle være denne store forskjell, og at noen bare skulle slite for andre og bli ved det.
All den glans hvori studenterlivet fra det fjerne hadde lyst for ham under mødige skoletimer, den var nu dalt ned over hans eget liv, og han sanset ikke den jord han trådte på, men svevet med en venn i hver arm høyt oppe i lys av fagre ord med beigeistrede rørelser. Inntil han ble plukket. For der satt både oppe i samfunnet og i restaurasjonene - alltid på bestemte plasser, en flokk begavede mennesker som levet av å plukke ungdommen - ikke for penger, men for de skinnende fjær som vokste på de beste blant dem.
Madam Kruse mintes sin egen ungdom ! hvor de moret seg den gang , hvor de lo - lo og arbeidet, for det gjorde de. Og deres fornøyelser var ikke kostbare , de skulle ikke ruinere noen; fornøyelsen - den største - var å være ung, og den hadde de gratis.
Nu var madam Kruse kommet så vidt i sin utvikling at hun var blitt ærgjerrig i retning av damask; hennes duker og servietter skinnet om kapp med sølvgafler og blankpussede kniver; huset var som det skulle være: et jevnt, solid velstandshus.
Opprydning i bokhylla, alle bøkene er innbundet med omslag om ikke annet er nevnt. Prisen er 50,- pr bok. Ved sending betaler kjøper frakt i henhold til postens satser.
Kan også ta bøker i bytte, kom med forslag eller sjekk ønskelista mi.
Jeg er ikke her inne regelmessig slik at det kan lønne seg å kontakte med via her:
http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=46560537
Leseutfordring for 2016 fra Pop Sugar, mest for moro skyld. Ideen var å fylle flest mulig av punktene med uleste bøker fra egen bokhylle og ønskeliste i den grad det lot seg gjøre. Jeg kom gjennom 40 av 41 bøker i 2016. Siste boken, Wonderboy, ble med meg inn i nyåret.
Takk for innspill fra andre bokelskere her inne til aktuelle bøker:)