Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
En annen ung mann jeg husker hadde et helt enormt adamseple, og når han snakket hoppet det opp og ned så raskt at jeg lurte på om han var i ferd med å få ereksjon på feil sted.
Vinden traff meg da jeg kom over bakketoppen og slo nesten beina under meg. Jeg kjente at regnet spyttet i ansiktet mitt, som om Gud ville vise sin forakt for en guttunges forsøk på å redde sin mors liv. Det var tross alt hans oppgave.
Jeg speider utover ansiktene som fyller synsfeltet mitt, engstelsen stiger som oppkast i mrg når jeg ikke får øye på henne.
.... og handlekraften til den godeste Guldbrandsen var nå på linje med den nyslåtte statsministerens når statsrådene hennes tråkket i salaten.
Landsens folk kjenner seg selv. De gjør ikke noe de mener de ikke burde, bare fordi du vifter med et politiskilt opp i ansiktet på dem. Og jo flere skilt du veiver mef, desto staere blir enkelte av dem. Det skyldtes alt det norske og irske blodet.
Lufta var ennå tett av lukten av svidd gummi fra dekk som hadde bremset for sent.
Nina Finne var gråere i håret enn alderen på 46 år tilsa. Trekkene var maskuline. At hun var levende, var ikke åpenbart ut fra hudfargen.
Nå gjenstår det bare et problem; jeg ser helt fornjævlig ut. Det ser ut som om ansiktet mitt har blitt kjørt i tørketrommelen på høy varme, og deretter fått en omgang med strykejern. Det ser ikke pent ut, og jeg frykter at jeg skal ende opp med å ligne Michael Jackson.
Samme det. Jeg bryr meg ikke. Jeg er deprimert selv om jeg ikke er typen til å bli deprimert. Ensomheten min er så påtrengende at jeg kan kjenne smaken av den når jeg våkner om morgenen, med nok en likegyldig dag foran meg.
Jeg elsker alle knappene på trekkspillet, og hvordan man liksom må trekke det inn og ut, som et bankende hjerte. Gitaren, med sine ensomme seks strenger, virker kjedelig for meg. Dermed velger jeg trekkspillet, selv om jeg nå innser at det bare hadde vært kult hvis jeg bodde på Sicilia.
Mann og kone, sa Bibelen. Det var en fin tanke, men bare på den begrensende måten som teoretiske ting ofte er.
Håret hennes, og sminken, ville fått stakkars avdøde Amy Winehouse til å fremstå som litt nøktern og hverdagslig.
....... satt med lukkede øyne og så opp mot trekronene.
Snart sto han i skjul ved tribunen bak det ene målet, mens han betraktet jenta som løp over banen med en håndball i den ene hånden og håpet i den andre.
Men de brennende følelsene tok slutt, og han som en gang hadde sagt at det var de to for alltid, hadde funnet ut at resten av livet ble altfor lenge.
Fotografen bankar på den umåla, sprukne døra. Over dørkarmem heng ein oppovervendt hestesko. Far min hengde alltid hesteskorne nedover, ein måtte nemleg ikkje håpa på for mykje.
I enkelte perioder - perioder da ekteskapet mitt viste seg å være en smule tettere befolket enn jeg hadde regnet med - har hagen vært et fristed; andre ganger har den vært en kilde til glede.
du sier
jeg er en følelsesdesigner
jeg sier
jeg er en følelsesforsker
du ler
fordi du tror jeg tuller
jeg ler
fordi du tror jeg tuller
Hun så bort og svelget, tørr i halsen. "Du er et godt menneske, Faircloth Jones."
"Jeg er egentlig bare en gammel gjøk."
"Jeg har hørt at fyren var hissig som en nyttårsrakkett og like upopulær som en hundedritt i snøsmeltingen."