Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I februar 2004 drepte kommunelegen i Våler sin fraseparerte kone før han tok sitt eget liv. I denne boka forteller datteren om hvordan sorgen, sjokket og skyldfølelsen preget henne og de tre søsknene lenge etterpå. Vi får også et innblikk i tiden før dødsfallene.
Omtale fra forlaget
Dette er historien om en familietragedie. I 2004 drepte kommunelegen i Våler sin fraseparerte kone før han tok sitt eget liv. I denne boken forteller datteren Liselotte om hvordan sorgen, sjokket og skyldfølelsen preget henne og de tre søsknene lenge etterpå. Vi får også et innblikk i tiden før dødsfallene: I farens omfattende pillemisbruk som til slutt kostet ham både legelisensen og ekteskapet. Dette er noe av forklaringen på at han valgte en slik utgang på livet. Hvorfor han tok med seg sin ekskone i døden er fortsatt et ubesvart spørsmål. Dette er en sterk og personlig beretning fra en ung kvinne med en helt spesiell bakgrunn. Samtidig er det fortellingen om hvordan et menneske kan kjempe seg gjennom sjokk og sorg, og tilbake til livet.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788251635561
EAN 9788251635561
Omtalt sted Hedmark
Omtalt person Liselotte Haugsnes Johan Ludvig Bjerkvik
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg hater ham som drepte min mor. Men hvordan kan man tillate seg å hate sin mors morder når det er ens egen far som har gjort det?
Av og til møter vi mennesker i livet som utgjør en stor forskjell, som møter oss ved et veiskille og leder oss på rett vei.
Jeg ønsker å bli assosiert med mine egne prestasjoner, å være en som har lagt tragedien bak seg, reist seg og blitt sterkere av det hun har gjennomgått
Livet begynner endelig å smile til meg igjen. Jeg er klar for alt som måtte komme.
Det er ikke mulig å jobbe 28 timer i et døgn som bare har 24.
Det å leve med en rusmisbruker innebærer at man alltid ser etter løsninger for å få den man er glad i ut av misbruket.
Å miste
den du elsker
er kilden til
en uendelig kraft
skapt av smertens hånd
og sorgens bleke ansikt.
Styrken vokser frem
når du kjenner
at du bærer
på noe
kjærlig
som ingen
kan ta fra deg.
(Halldor Skard, 2005)
I ettertid har vi snakket om følelsen av ikke å ville ta del i sorgen lenger. Ingen av oss ønsker på noe tidspunkt å dø, men flere av oss ønsker ikke akkurat å våkne til en ny dag heller. Det hadde vært så deilig bare å sove, sove til det hele er over.
Jeg er veldig takknemlig overfor Mette fordi hun så behovet mitt, for at hun stilte meg så mange spørsmål og mest av alt, fordi hun trodde på det jeg fortalte. Hun ga meg håp og styrke. Hun tilbød noe jeg ikke hadde blitt tilbudt på mange år: en voksen som lyttet, som var der for å hjelpe meg.
Du kan bare se klart med hjertet, det vesentlige er skjult for øyet.