Margrethe Haugen
Den tomme plassen etter Soluch
av Mahmud Doulatabadi (forfatter) og Nina Zandjani (oversetter).
Solum 2008 Innbundet
Kjøp boken hos
Margrethe Haugens eksemplar av Den tomme plassen etter Soluch
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mergan er en kvinne som sitter tilbake med ansvaret for familien, etter at ektemannen har forlatt henne og barna. Forfatteren skildrer hennes kamp for å bevare sin verdighet og beskytte og livnære barna i en politisk og sosial overgangstid som innebærer mange påkjenninger.
Omtale fra forlaget
Mergan er en kvinne som sitter tilbake med ansvaret for familien, etter at ektemannen har forlatt henne og barna. Forfatteren skildrer hennes kamp for å bevare sin verdighet og beskytte og livnære barna i en politisk og sosial overgangstid som innebærer mange påkjenninger.
Bokdetaljer
Forlag Solum
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788256015719
EAN 9788256015719
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt sted Iran
Språk Bokmål
Sider 397
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
bEeMeF siterer Den tomme plassen etter Soluch av Mahmud Doulatabadi (side 71)
10:07, 2. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun var eneste datter og minstebarnet i familien. Dermed var Hâdjer ubetydelig i dobbel forstand. Derfor lå det alltid et preg av tvil og avventing over det lille ansiktet hennes. Noe rådløst og ubestandig. I dette lille ansiktet hadde det ennå ikke utviklet seg noe som var selvstendig. Det var som en liten dam. Noen ganger strålte den, fordi solen skinte på den. Noen ganger mørknet den til, fordi stormen strødde sand utover den. Noen ganger frøs den til, fordi kulden herjet. Noen ganger var den overskyet, fordi skyene hadde lagt hodene på skuldrene til hverandre. Var hun dyster og skyet i kveld, skyldtes det at huset var dystert og skyet. Hâdjer gjenspeilet alltid omgivelsene.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
