Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Jouni Manner, Ariel Wahl og Adriana Mansnerus vokser opp og blir venner i 1960-tallets Helsingfors. De kommer fra forskjellige kår, men vennskapet mellom dem blir dypt og spesielt. Sammen starter de et band og spiller inn en singel, og drømmer om en framtid med musikken. Men platen blir en flopp, og snart driver vennene fra hverandre: Jouni til politikken, Adriana til modellbransjen og en stadig sterkere angst og uro, og Ariel til Stockholm, der han forsvinner sporløst. På begynnelsen av 1980-tallet oppdager den unge journalisten Frank Loman ting som får ham til å begynne å nøste i historien rundt den gamle folktrioen "Joni, Ariel & Adriana". Gå ikke alene ut i natten er en frittstående siste del i en kvartett romaner med handling fra 1900-tallets Helsingfors; et av vår tids mest fullendte portretter av en europeisk storby og menneskene som bor i den.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788253032689
EAN 9788253032689
Omtalt tid 1980-1989 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 560
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Det finnes mennesker som går gjennom livet med sin mislykkethet skrevet i ansiktet og i kroppens bevegelser."
Slik startar denne romanen på meir enn 500 sider.
I første delen av boka er vi 60-åra saman med bandgjengen Jouni, Ariel og Adriana. Dei spelar til dans, og kjem endåtil så langt at dei gir ut si eiga plate. Etterkvart opplever dei at musikklivet har ein del utfordringar som dei ikkje hadde føresett, og at samfunnet krev meir av dei.
Dei utviklar seg i kvar si retning, og berre Jouni ser ut til å lukkast, til å nå måla sine som ein mann med posisjon innanfor politikken.
20 år seinare begynner journalisten Frank å leite etter kva som eigentleg hende med den delvis gløymde popgruppa. Hans store kjærleik gjennom livet , Eva, er veslesyster til gruppemedlemet Adriana. Og - det han får å vite - litt etter litt - viser seg å få store konsekvensar for hans eige liv - svært mykje seinare.
Å lese boka var ikkje ein udelt fornøyelse. Sjølv om vi i vår familie har mange linkar til pop i 60 og 70-åra, så var det ikkje alt som fenga meg like mykje.
Opplevde det elles som noko merkeleg at eg i deler av boka nesten kjeda meg, men at boka vart "stor" mot slutten, først då forstod eg kva som var meininga - at ekte venskap er ein stor rikdom.
Derfor vart det likevel terningkast 5
Det er så mye som blir for sent så mye raskere enn man tror.
Og jeg selv - hvordan er jeg? Jeg vet ikke. Jeg skjulte meg for andre så lenge og så godt at jeg mistet meg selv.
Det er ikke mulig å forestille seg hvordan det er å gå alene i natten. Senere, når man befinner seg der er det ikke mulig å forestille seg noe annet.
Det er rart hvilke avtrykk mennesker etterlater seg. Og at tomrom kan veie så mye.
På forhånd ser man ikke hvor mørk natten er. Men når man først er der, ser man ikke noe annet. Ingenting i det hele tatt. Bare mørke.
Av og til skjer omstyrtende hendelser, spesielt en viss type tragedier, på en veldig stillferdig måte i omgivelsenes øyne.
Det finnes mennesker som går gjennom livet med sin mislykkethet skrevet i ansiktet og i kroppens bevegelser. De utstråler frykt, de får færre sjanser enn de fortjener, og på et eller annet tidspunkt begynner nederlagene å fortære dem innenfra. Jeg antar at han jeg kaller Ariel var et slikt menneske allerede fra begynnelsen.
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket