2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sterk historie fra krigen i Afghanistan, sett fra afghansk side. 17 år gammel ble afghaneren Faizullah Muradi rekruttert som tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. I løpet av sine to år i aktiv tjeneste var Faizullah involvert i noen av de hardeste kampene norske militære enheter har utkjempet. Da Norge trakk seg ut ble han overlatt til seg selv. Soldatløftet "ingen bror får bli igjen".viste seg å være.tomme ord..Faizullah ble.sporet opp av Taliban, som truet ham og familien på livet. Etter en dramatisk flukt organisert av menneskesmuglere via Iran, Hellas og Italia kom han omsider til Norge. Her håpet han å få asyl, men.i mai.2014 ble han hentet av politiet i Mandal og satt på første fly ut av landet. Utsendelsen førte til stort oppstyr i mediene, sterke reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget, og voldsomme protester fra soldatveteraner. Dette er Faizullahs egen historie, skrevet i samarbeid med forfatteren Jon Gangdal. .«Godt fortalt Afghanistan-historie med en reflektert hovedperson det er verdt å lytte til. Jon Gangdal har gjort et glimrende jobb med å disponere stoffet ... Muradi fremstår som en reflektert og lite dogmatisk jeg-forteller ... «Ingen bror får bli igjen» er et leseverdig dokument over hvilke konsekvenser Norges krigføring har hatt for andre menneskers liv, og hvordan ansvarsfraskrivelse ble viktigere enn å beskytte mennesker vi selv utsatte for fare.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende «Det er karaktertegningen som gjør historien om kamptolken til noe mer enn skvær allmennlitteratur, for Gangdal lykkes med å tegne hovedpersonen som et komplekst menneske.» Freddy Fjellheim, Klassekampen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788205486355
EAN 9788205486355
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Faizullah Muradi
Språk Bokmål
Sider 300
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En gripende historie fra den unge kamptolken som jobbet i 2 år for de norske styrkene i Afghanistan. Faizullah Muradi var med på kamper mot Taliban. Da han sluttet som kamptolk, fikk han og familien trusler. Han kunne ikke lenger være i Afghanistan. Dette er hans personlige historie om hvordan han måtte flykte, og hans reise fra Afghanistan, via Italia til Norge.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMakt er som marihuana og morfin; jo mer du får, desto mer trenger du.
Vi hadde heldigvis alle lærebøkene fra den gamle skolen hjemme hos oss, og siden faren min ikke hadde noen jobb, kunne vi lære alle fagene hjemme. Jeg syntes historie og geografi var mest spennende. Vi lærte blant annet at Norge hadde seks måneders natt om vinteren og seks måneders dag om someren. Jeg lurte på om nordmenn lå og sov hele vinteren. Hvordan kan de da spise? Hvordan kommer de seg på do? Og om sommeren, sover de ikke i det hele tatt? Mor og far kunne ikke svare på disse spørsmålene, de svarte bare at Norge var et rart land.
Vi muslimer må først lære hvordan vi skal holde fred med hverandre! Da kommer resten av seg selv.
Hat som er framkalt av gamle traumer, er et dårlig utgangspunkt for å gå i krig. Jo mer opptatt du er av å drepe, desto større sjanse er det for selv å bli drept.
Det er vondt å oppdage at vi afghanere ikke kan skylde på andre enn oss selv for den tragiske situasjonen landet vårt fortsatt er i.
I Afghanistan kan du ikke stole på noen, selv ikke venner. Folk skifter side og snur kappen etter vinden hele tiden.
Nå møtte jeg kamerater som hadde måttet stenge seg inne i seg selv for å verge seg mot krigens redsler, fordi de hadde sett så altfor mye. Bare ved å ruse seg eller fortsette å krige kunne de få en følelse av frihet.
Ingen politiker treffer bare kloke avgjørelser, og ingen sjef kan lage regler som kan dekke alle situasjoner. Det jeg ikke kan forstå, er at det skal være så vanskelig å snu, selv når en vet at en er i ferd med å kjøre seg fast. Alle som har vært i krigen, vet at troen på egen ufeilbarlighet skaper de farligste situasjonene. Derfor var det så viktig å lytte, ikke bare på sambandet til fienden, men også til alle i eget lag som hadde en oppfatning av hva som var det riktige å gjøre.
Dypest sett er rasistiske uttalelser mer tragisk for rasistene enn dem de er ment å gå ut over, fordi de åpenbarer engstelige, lukkede og avstumpede sinn. Et menneske som ikke kan tåle annerledeshet, tåler neppe seg selv så veldig godt heller.
Det eneste som gir en flyktning en følelse av verdighet, er drømmen om alt han ikke har - og dessverre sjelden får, enten han havner i en av de store flyktningleirene rundt Middelhavet, eller forsøker å ta seg til et av Europas rike land.