Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Would you accept a chance for happiness even if it wasn't yours to have? This is a story about a lighthouse keeper and his wife, who live on a lonely island with just seagulls, stars and buffeting winds for company. It's about a tiny baby and a dead man in a boat that drifts ashore one April morning, and the apparently harmless decision made that day. More than anything, it's a story about right and wrong, and how sometimes they look the same.
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9780857521019
EAN 9780857521019
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted Australia
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tom kommer helskinnet hjem fra vestfronten og søker seg som fyrvokter til det avsidesliggende fyret på Janus Rock; en halv dags seilas fra Australia. Han og kona Isabel trives der ute i ensomheten, men etter tre spontanaborter begynner det å røyne på for Isabel. Så en dag skyller en båt på land med en død mann og en baby i. Isabel forelsker seg i barnet, og overtaler Tom til å begrave mannen og beholde barnet. Tom lider samvittighetskvaler da alt som skjer på fyret skal rapporteres, men han går til slutt med på Isabels forslag. Dette skal vise seg å få følger ingen av dem kunne forutsi.
En fantastisk historie! Les, les, les!!!
Läser svenska översättningen "Fyren mellan haven". Vilken underbar bok! Om sanning, att göra det rätta vad det nu är... Hur viktiga är våra barn för oss? En bok att verkligen ta till sitt hjärta.
Jeg leste den svenske oversettelsen (Katarina Falk).
Denne boka kjøpte eg litt sånn spontant etter å ha fått ho anbefalt frå fleire hald. Dessutan har eg sett at filmatiseringa er å finne på Netflix – og eg vil gjerne sjå filmen; men så har eg jo ein slik livsregel som seier meg at eg må lese boka først, så då gjorde eg det. Kan ikkje seie at eg angrar, men … eg kan heller ikkje seie at boka gjorde så sterkt inntrykk som eg kanskje forventa
KORT OM HANDLING
(Det kan verke som om eg røper vel mykje her, men det gjer eg i grunn ikkje – for boka startar med ein prolog som vil fortelle deg akkurat det same.)
Etter å ha overlevd tenesta som soldat i krigen får Tom for arbeid som fyrvaktar. Det betyr at han i lange periodar er åleine på den vesle øya med fyrtårnet. På eit av oppholda/feriane i den næraste hamnebyen treffer han ei jente. Etter ei tid saman giftar dei seg, og ho blir med han ut til fyrtårnet for å leve der ved hans side. Dei forsøker å få barn. Det endre med spontanabortar. Noko som går sterkt innpå Izzy. Så ein dag, blir ei lita robåt skylla i land. Og i den båten ligger ein daud mann, og eit levande spedbarn. Toms samvit og plikt-kjensle blir overmanna av Izzys behov og kjærleik for barnet, og dei let vere å varsle om kva som har hendt. Dei antar at mora er daud, faren gravlegger dei, og jenta fostrar dei opp som om ho var deira. Men så går tida. Kjenslene bygger seg opp, samvit, tvil. Tom er den som bærer med seg mest anger og tvil, medan Izzy er overbevist om at dei har gjort det riktige.
PLUSSAR:
+ relativt originalt plott
+ ikkje så lett å vie korleis det skal ende, sjølv om ein nok heile vegen trur at ein veit kor historia er på veg
+ enkelt å henge med i handlinga
+ flotte skildringar av landskapet i sør-Australia – og skildringane er med på å skape stemning og måle fram fine bilete av handlinga som utspeler seg
MINUSAR:
- Litt for treigt
- Litt for mykje ”tristesse”; sakna at alt det såre og tunge skulle bli jamna litt ut ved bruk av humor, vittige replikkar, nokre litt lysare episodar.
- Sakna energi i teksten; dette heng kanskje i hop med føre punkt. Det blir litt for treigt og lite variert. Triste og dramatiske ting skjer og ein blir slik sett engasjert i fortellinga. Men eg sakna litt futt og energi, litt meir driv.
- Karakterane er litt for lite utvikla, syntes eg. Med over fire hundre sider finns det meir enn nok plass til å la karaktertrekka få boltre seg litt meir. Kom liksom ikkje heilt under huda på karakterane her, og med denne handlinga og tematikken - ville eg personleg – fått mykje meir ut av boka dersom eg følte eg kjente karakterane betre enn kva eg gjorde.
TANKAR/DOM
Historia er fin og spennande, og eg likar godt korleis ingenting her er svart på kvitt. Sjølv om historia er litt ”treig”, er ho fengande. Eg sleit litt dei første tretti-førti-femti sidene, og sjølv halvvegs inn i boka kunne eg i blant tenke at dette gjekk trått og treig. MEN innan den tid var eg gripen av handlinga og ville vite korleis det enda, så historia er absolutt fengande og engasjerande.
Og eit lite råd før du går laus på boka - Her må ein verkeleg gå litt i seg sjølve også, for elles er det svært enkelt å dømme desse menneska i boka – ikkje berre Tom og Izzy, men alle dei andre som også spelar med i historia. Klarar ein å legge vekk ”dommen” sin, søke litt i seg sjølv og våge å tenke etter på ein sjølv ville gjort (ikkje kva du TRUR du kanskje kunne greidd, kva som er riktig og moralsk – men kva du VERKELEG ville gjort i deira situasjon) – då trur eg du vil få mykje meir ut av boka enn om du går laus på ho med hovudet lyfta og nasen i sky, som eit bedrevitande og moralsk overlegent menneske.
Boka er kanskje spesielt interessant for dei som er foreldre, planlegger å bli mor/far, er svært glad i barn og familie. Eller berre for deg som vil drøyme deg vekk i andres pinsel… Til deg som vil lese noko søtt og bittert. Og til deg som har litt tålmod å gå på, for handlinga utspeler seg, som sagt, ganske så treigt.
Litt etter litt vevet livet seg sammen igjen til en praktisk type stoff der alle tråder krysset hverandre gjennom skole og arbeid og ekteskap, og broderte forbindelser som var usynlig for folk som ikke hørte hjemme i byen...
Hvorfor vil du ikke snakke om det?
Hvis du virkelig vil vite mer, skal jeg fortelle det. Men jeg vil helst ikke. Av og til kjennes det godt å la fortid være fortid.
He weeps for the men snatched away to his left and right, when death had no appetite for him.
Søren heller, jeg er ikke noen prest. Hva vet jeg om Gud? Men det jeg vet er at det finnes en mann som er villig til å gi alt - alt - for å beskytte deg. Synes du det er riktig?
Jeg mener at jeg har lovet å leve sammen med deg hele livet. Jeg vil fremdeles leve sammen med deg. Izz, erfaringen har lært meg at hvis du skal ha noen fremtid, må du gi opp håpet om å kunne forandre fortiden.