2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Jorda som blodet faller på er uten skyld, slik kniven og øksa også er det, og hånden kan heller ikke lastes, bare håndens eier som kunne valgt noe annet, der annet valg var mulig. Skogsfinnene fra skogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, går en hard vinter i møte der både avlinger blir ødelagt og forsyninger hindres av enorme snømengder. Greier Lina og ungene på Mostamägg, Jussi og presten disse harde utfordringene? De to første bøkene om folket på Finnskogen, Det vokser et tre i Mostamägg og Himmelbjørnens skog, fikk strålende kritikker, og med Som steinen skinner fortsetter Britt Karin Larsen historien. Romanene kan også leses uavhengig av hverandre.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202365592
EAN 9788202365592
Serie Folket på Finnskogen. Mostamägg (3)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 298
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Selv om det er dramatiske hendelser som blir fortalt i bøkene om folket på Finnskogen, opplever jeg en ro og verdighet i fortellingene til Britt Karin Larsen. Fortellingene får meg til å tenke på den roen som et snøfall kan gi. Anne Grete Preus synger i Når himmelen faller ned:
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned, når hele himmelen faller ned.
Det gikk langsommere for mennesker som levde på Finnskogen for over hundre år siden. Men det var en kamp for å overleve – det var ingen idyll for de fleste i Norge på den tiden. Skogfinnene var de fattigste av de fattige. Men Britt Karin Larsen får frem at det fantes en verdighet i fattigdommen. Selv om ingen vil tilbake til den tiden, tror jeg vi har mistet noe viktig på veien inn i det rike Norge. Blant annet det å spille på lag med naturen. Det synes jeg hun får frem på en utrolig fin måte uten at hun romantiserer tilværelsen deres.
Handlingen i tredje bok om folket på Finnskogen tar oss med både til Christiania og Amerika. Denne serien blir bare bedre for hver bok! Alle har sitt å stri med, noen mer enn andre, men det finnes også stunder med glede og lykke.
Hun husker det siste hun og presten snakket om før de skiltes, at barn som ikke får lov til å leve kanskje er sjeler som bare må vente litt, før det blir deres tur. De blir ikke borte, de bare er et sted der ingen kan se dem, og venter,
"Den som leser for mye kan miste forstanden. [...]det er farlig å stole på bøker. For der kan det stå mye usant. Og det som er sant, som burde stått der, får du lete forgjeves etter.[...]For det som er sant, lærer man ikke av bøker, men av livet selv."
At verden som skulle vært lik for alle synes så forskjellig fra menneske til menneske er en gåte en bare må godta, om det skal bli en evig kamp overalt to mennesker møtes. Slik kan slitet bli en velsignelse, for hvordan skulle en som er utmattet orke å slåss for sitt syn på alle ting?
Om hun skulle trenge hjelp til skuringen, måtte hun selv pekt på steder hun mener er skittent, for selv ville han aldri ha sett det.