Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
De tre stakkars foreldreløse Baudelaire-barna Violet (14), Klaus (12) og Sunny (baby) har pågangsmot og er uredde, men den grusomme Grev Olaf er hele tiden etter dem for å få tak i formuen deres. I denne boken bestemmer vergen deres, mr. Poe, at en hel landsby skal ta hånd om dem. Byen har en lov som sier at ingen kriminell slipper inn i byen. Men grev Olaf er bestevenn med den nye politimesteren, og snart er barna i fare for å bli brent på stake. Bare en skal overleve for å sikre at formuen går videre til Den onde greven. Kjære leser, du har garantert plukket opp denne boken ved en misforståelse. Vær så snill å legge den fra deg igjen. Ingen som er ved sine fulle fem, leser denne boken om Violet, Klaus og Sunny Baudelaire med viten og vilje, for her beskrives – usminket og usensurert – hvert eneste sørgelige øyeblikk i deres liv i landsbyen V.M.S. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at noen skal åpne en bok som inneholder ubehageligheter som en rasende folkemengde, tusenvis av kråker, en feilaktig og forferdelig avisoverskrift, arrestasjon av uskyldige, Luksuscellen og noen svært underlige hatter. Det er min hele, fulle og hellige plikt å skrive ned alle detaljene i Baudelaire-barnas ulykksalige liv, men du er i din hele, fulle og hellige rett til å velge noe annet, som å lese en annen bok i stedet. Med respektfull hilsen Lemony Snicket
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788202225117
EAN 9788202225117
Serier Den onde greven (7) A series of unfortunate events (7)
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 166
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er selfølgelig sant at man aldri kan være helt sikker på om man kan stole på noen, av den enkle grunn at omstendighetene forandrer seg hele tiden. Du kan ha kjent en person i årevis, for eksempel, og stolt på ham fullt og helt fordi han er en venn, men så kan omstendighetene forandre seg og han kan bli veldig sulten, og før du vet ordet av det er du oppi en kokende gryte i ferd med å bli suppekjøtt. Man kan aldri være sikker.
I denne store og harde verdenen vi lever i, finnes det mange, mange ubehagelige steder å være. Du kan havne i en elv som kryr av sinte elektriske åler, eller på et supermarked fullt av hissige langdistanseløpere. Du kan havne på et hotell uten rombetjening eller gå deg bort i en skog som sakte fylles opp med vann. Du kan havne i et vepsebol eller på en forlatt flyplass eller på kontoret til en barnelege, men noe av det verste du kan havne i er en knipe, og det var det Baudelaire-barna gjorde den kvelden.
«Møkk,» sa hun. «Ja, det er møkk over alt,» sa Klaus. «Jeg mente ikke at det er møkk i cellen,» sa hun. «Jeg mente bare ’Møkk!’ Jeg hadde håpet at benken var laget av treplanker som var festet til hverandre med skruer eller spiker. Skruer og spikere er alltid nyttige for oppfinnere. Men benken er laget av ett helt trestykke, og det er ikke nyttig i det hele tatt.» Violet satte seg ned på det hele trestykket og sukket. «Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre med dette,» innrømte hun.