Bokelskere.no

«Møkk,» sa hun. «Ja, det er møkk over alt,» sa Klaus. «Jeg mente ikke at det er møkk i cellen,» sa hun. «Jeg mente bare ’Møkk!’ Jeg hadde håpet at benken var laget av treplanker som var festet til hverandre med skruer eller spiker. Skruer og spikere er alltid nyttige for oppfinnere. Men benken er laget av ett helt trestykke, og det er ikke nyttig i det hele tatt.» Violet satte seg ned på det hele trestykket og sukket. «Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre med dette,» innrømte hun.

I denne store og harde verdenen vi lever i, finnes det mange, mange ubehagelige steder å være. Du kan havne i en elv som kryr av sinte elektriske åler, eller på et supermarked fullt av hissige langdistanseløpere. Du kan havne på et hotell uten rombetjening eller gå deg bort i en skog som sakte fylles opp med vann. Du kan havne i et vepsebol eller på en forlatt flyplass eller på kontoret til en barnelege, men noe av det verste du kan havne i er en knipe, og det var det Baudelaire-barna gjorde den kvelden.

Det er selfølgelig sant at man aldri kan være helt sikker på om man kan stole på noen, av den enkle grunn at omstendighetene forandrer seg hele tiden. Du kan ha kjent en person i årevis, for eksempel, og stolt på ham fullt og helt fordi han er en venn, men så kan omstendighetene forandre seg og han kan bli veldig sulten, og før du vet ordet av det er du oppi en kokende gryte i ferd med å bli suppekjøtt. Man kan aldri være sikker.