[...]likestilling er like rettigheter, og like muligheter. Ikke særbehandling.

Dagens feminister må større i grad rette sin oppmerksomhet mot kulturer som fortsatt ikke er interessert i å likestille kvinner og menn.

Når et samfunn begynner å definere kvinners rettigheter ut fra kjønn og ikke utfra evner, personlige preferanser og ønsker, er ikke det lenger likestillingstiltak. Det minner mer om diskriminering, fordi den enkelte kvinne blir oversett når alle kvinner fremstilles som en homogen gruppe.

Alle kvinner er forskjellige. Ønsker, ambisjoner, interesser og de valgene som tas, er like forskjellige blant kvinner som menn. En likestillingspolitikk som unnlater å ta hensyn til disse forskjellene, kan lett bli en tvangstrøye[...]

Kvinner er ikke en homogen gruppe, og utfordringene er vidt forskjellige fra land til land. Nettopp derfor tror vi en liberal feminisme er mest konstruktiv, fordi det er en tilnærming som setter den enkelte kvinne i fokus, ikke tradisjoner, kulturer eller grupper - uansett hvor hun befinner seg i verden.

Noen av oss oppfatter det rett og slett som fornærmende å bli fortalt at vi som kvinner trenger hjelp ved å bli kvotert inn i styrer eller jobber, og at staten skal bestemme hvordan skal vi fordele permisjonen. Vi mener ansvaret i større grad skal ligge hos den enkelte kvinne, ikke staten.

Den norske statsfeminismen har betraktet kvinner først og fremst som en enhetlig gruppe med de samme ønsker og behov. Vi synes at denne formen for gruppetenking har gått ut på dato. I stedet er vi opptatt av en liberal tilnærming til likestilling som tillater den enkelte kvinne selv å velge hvordan hun vil innrette livet sitt.

Norske myndigheter må kunne slå ned på kriminalitet og bistå de som vil ut Prostitusjon, uten å forby alle sextransaksjoner og ramme den som selger sex frivillig.