Første verdenskrig er Europas grunntraume, ulykken som de neste hundre årene har måttet slite med ettervirkningene av. Den amerikanske borgerkrigen (1861-65) er USAs. Tatt av vinden er en dypt rasistisk roman som stiller seg med begge beina på taperlagets side og dyrker deres tapte verden av slaveri, uten å unnskylde seg for det. Det er en av de fire-fem mest ubehagelige romanene jeg noen gang har lest.

Vi må bak de mest umiddelbare assosiasjonene. "Tatt av vinden", hva er det første du tenker på? Noe med store kjoler og selskaper, filmen med Vivien Leigh og Clark Gable, kanskje? Uttrykket har gått inn i språket, som betegnelsen på noe flyktig, lett og forbigående. Erlend Loe skrev den komiske klassikeren Tatt av kvinnen, deLillos synger at "alt det der er tatt av vinden" når det dreier seg om en ungdomsforelskelse som tar slutt. Ja, selv Bjørn Eidsvåg (!) har en plate som heter Tatt av vinden. Har han lest Margaret Mitchell? Jeg tviler på det.

For hva STÅR egentlig i denne romanen? Vinden i Tatt av vinden er ikke fluffy og kjælende. Vinden er en ødeleggende kraft, det er et bilde på Nordstatene som feier over Sørstatene og knuser dem under den amerikanske borgerkrigen. Det finnes knapt noe bedre utgangspunkt for en roman enn en borgerkrig, men Margaret Mitchell er ikke interessert i noen form for flerstemmighet, selv om boka er på mer enn tusen sider. Hovedperson Scarlett O'Hara begynner som en grunn materialist, og utvikler seg knapt på de tolv årene boka varer.

Jeg satt hele tida og venta på at lerretet skulle utvides, at Mitchell skulle se ting fra flere sider, men det skjer ikke. Ingen yankeer (folk fra Nordstatene) kommer til orde. Jeg har ikke problemer med å forstå at n-ordet ble brukt flittig på 1860-tallets Georgia, det er mer menneskesynet som er forferdelig, og mest av alt et utslag av forfatterens latskap. Igjen og igjen kommer romanfigurene tilbake til hvor herlig alt var før i tida, da slaver var slaver og de hvite herskerne kunne ha tallrike grillselskaper og sprade rundt i kjolene sine.

Den svarte befolkningen blir forkastelig skildret gjennom hele romanen, ikke minst av den allvitende fortelleren, som er enda mer rasistisk enn romanfigurene i sin gjenfortelling av Sørstatenes historie. Slavenes frigjøring etter borgerkrigen blir skildret som en komplett ulykke, og opprettelsen av Ku Klux Klan framstilt som en nødvendighet fordi det streifet så mange frigjorde eks-slaver omkring som de hvite måtte forsvare seg mot. At Mitchell kunne skrive det, vel vitende om hvordan klanen hadde lynsjet tusenvis av svarte i årene etter borgerkrigen, er ufattelig. Men jeg tror at jeg forstår mer om det dypt splittede USA etter å ha lest Tatt av vinden.

Tatt av vinden er en trangsynt, ekkel, ensidig og ekstremt rasistisk bok. Jeg leste meg gjennom hele bare for å ha gjort det. Høydepunktet i boka er samtalene mellom Scarlett og Rhett Butler, han som sier "Frankly my dear, I don't give a damn" i filmen. Han er romanens forsøksvise samvittighet, men etter at han gifter seg med Scarlett, må vi gjennom 150 sider med ekteskapelig krangling før det tar slutt.

Frankly, my dears, jeg brydde meg heller ikke om at det gikk i dass for dere da siste side var ferdig.

Har hatt denne på "leser"-lista i flere måneder nå, jeg kastet meg over den med en gang etter at jeg redda den fra ei søplefylling. Mine eksemplarer er fra 1969, ikke 1990.

Språket er helt fint og ut fra tiden, heller feilfritt. Det er handlingen som ikke river meg med... joda, jeg blir engasjert, for jeg har fått ny innsikt om hvor tung borgerkrigen måtte ha vært for folk i sørstatene. Men krig er nitidig lesning og jeg kan ikke påstå Scarlett hjelper særlig mye til for min del. Jeg syns nemlig hun er grusomt sjølopptatt, ufordragelig, forfengelig og usympatisk. Kvalm er hun!! Derfor har jeg lagt fra meg boka i lange perioder i blant. Likevel anerkjenner jeg naturligvis forfatterens evne til å framstille henne så levende, tredimensjonal og virkelig, samt å gjøre de andre personene så tilstedeværende i beskrivelsene. Det eneste jeg har å utsette på boka er at hovedpersonen er sånn ei oppblåst purke! Haha, jeg hadde forventet meg noe annet av en av tidenes mest berømte kjærlighetsromaner! Oppskrytt!! Men boka i seg sjøl... det er knasende godt skrevet.

Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)

Rydder i mine digitale bokhyller… I et forsøk på å komprimere, må jeg si enkelte av hyllene egner seg som lister! Samlingene er jo uten sammenheng forøvrig, så nå skal jeg la liste være liste og få bøkene i rett kategori…!!
Denne kategorien er bøker som andre ikke ville ha, men jeg syns det var fælt at de skulle "dø" der på fyllinga. Redningsaksjonene pågikk i 2014, da jeg kjørte søppel til gjenvinning en periode, som lastebilsjåfør.

Bøkene jeg har lest av "1001 bøker du må lese før du dør".