Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Femundsmarka 2016: Odd Singsaker og Felicia Stone drar på tur til en øde utleiehytte. Når de kommer fram, henger det et lik fra taket. Singsaker gjenkjenner den avdøde som enken etter et drapsoffer i en gammel sak.
Trondheim 1997: En jente på elleve år forgifter sin egen far med sovepiller og kommer unna med drapet. Det eneste stedet hun deler sin mørke hemmelighet, er i dagboken hun kaller Skyggenes bok.
Trondheim 2009: Den unge studenten og wicca- utøveren Fredrikke Nilsen våkner på et blodig teppe i en villa på Singsaker med en kniv i hånden. I sengen ligger veilederen hennes, professor Bjørn Sauvage, stukket til døde.
Avgrunnsblikk er en fortelling om besettelse, ritualer, frigjøring og bedrag - en jakt på skygger der Singsaker selv får føle på sin egen dødelighet.
Jørgen Brekke (f. 1968) er utdannet lektor fra NTNU, men jobber nå som forfatter på heltid. Han bor i Horten med sin kone og deres tre barn, men har tidligere bodd flere år i Trondheim. Brekke debuterte i 2011 med Nådens Omkrets, den første krimromanen om førstebetjent Odd Singsaker. Avgrunnsblikk er femte bok i den kritikerroste Singsaker-serien. Brekkes bøker er utgitt i USA, England og 17 andre land.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788233800383
EAN 9788233800383
Serier Juritzen krim Odd Singsaker (5)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 316
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lyst til å gi denne boka en sekser, på grunn av leseopplevelsen og at det er en helstøpt krim på mange måter. Men sekseren må jeg jo ha til bøker som Svarthuset av May og John Hart feks.. som har det store ekstra mht litterær kvalitet. Men bedømt ut fra norsk krimgenre som sådan er Brekkes nye krim om Odd Singsaker absolutt i toppskiktet.
Her er min bloggomtale
Brekke drar leseren inn i karakteristikkene på mesterlig vis. Personnavn på kapitlene, samt sted og tid, holder krumsprangene ryddig.
Forfatteren har komponert en bok som er kløktig, kompakt og innimellom kvalmende, men fortsatt troverdig.
Selv om denne boka er mer kortreist enn det vi er vant med fra tidligere bøker om Odd Singsaker, var det til tider litt av en heisatur. Håper han igjen tar oss med på en eldre historisk vandring ved en senere anledning.
Her er min omtale av Jørgen Brekkes Avgrunnsblikk, linken fører til min bokblogg.
Jeg likte ikke denne boken i det hele tatt.. Kjedelige karakterer og veldig usansynlig plott.. Bare dop og unge mennesker på vidvanke. Og eldre menn som uforbeholdt lar seg manipulerer av unge damer. Ser jeg er uenig med de andre her, men dette fenget ikke meg.
Avgrunnsblikk, Jørgen Brekke.
Hekser, dere! Hekser kan være så mangt, men mest av alt forbindes de med fantasi og undertrykking. Religionshistorien har kapitler med urett begått mot proaktive fremtidsretta kloke kvinner, dessverre.
I denne boka er moderne hekser, vicca, bærende skikkelser. Og tro det eller ei; de finnes. Kanskje også i ditt nabolag, særlig hvis du som meg bor i Trondheim.
I de fleste krimbøker drepes det. Drap beskrives, noen beskriver drap med mer blod enn andre, og jeg er glad for at Brekke her klarer å besinne seg litt, og ikke utmaler disse blodscenene mer enn hva han gjør i denne boka. Blod hører med, men det bør ha en mening og faktor i boka/etterforskninga, og det er akkurat passe balansert i denne boka.
Krim er ikke det jeg leser mest av, men jeg synes alltid det er spennende å lese bøker fra egen by, og siden Brekke er svært god til skrive, har gode formuleringer, noen gullkorn, veldig gode og spennende karakterer, karakterer som også er troverdige, har jeg lest alle bøkene hans med stor glede. I Brekkes univers er det ikke bare hovedpersonen, politimannen Odd Singsaker, som er bærende og troverdig. Han har klart, litt møysommelig, klart å bygge flere bipersoner som støtter og står godt til denne fyren Odd Singsaker, når han trenger støtte - både på det menneskelige plan og som etterforsker.
Komposisjonen av boka er i små kapitler, som tidligere; at han veksler og hopper i tidslinja, denne gangen mellom 2009 og 2016, med stadig utmaling og nye detaljer i det puslespillet en krimetterforskning skal være. Kapitlene er heldigvis navngitt med måned, årstall og med hvilke person han følges mest. Kjempegreit, så det ikke ble for rotete. Med små kapitler, er det alltid lett å ta et kapittel ekstra før neste gjøremål, så det gir god driv og veldig spennende lesning. Kosa meg veldig med boka, som jeg virkelig anbefaler, selv om...
......Før i tida, når jeg las mer krim med større interesse enn nå, eller når jeg leser bøker med mange karakterer, steder og tider, brukte/bruker jeg ofte å gjøre som dere ser på TV etterforskere gjør på white boards. Nemlig å skrive ned navn, relasjon, tid, sted, nøkkelord/spor osv, for da ser man gjerne hvor hullene som skal fylles er, og av og til blir man da litt skuffa over enkelheter. Kall det alt for tilfeldige tilfeldigheter, eller viktige opplysninger som naturlig burde dukke opp tidligere i fortellinga. Jeg noterte ikke det i denne, men der var noe jeg ble obs på som jeg synes Brekke kunne gjort litt mer elegant, etter min kvalitetsbedømming. Hvor og hva, kan jeg ikke si uten å spoile, og de sto ikke i kø, de gjorde heldigvis ikke det. Les og leit sjøl. Det er så absolutt verdt det. Alt i alt, ei veldig god og spennende bok, og jeg gleder meg allerede til neste Singsakerbok.
En gammel sak får se dagens lys.
Avgrunnsblikk spinner til og fra 1997, 2009 og 2016, og det meste skjer i Trondheim. I 1997 er om en jente som er svært opptatt av Skyggenes bok, som er hennes dagbok. Hun skriver ikke hva hun har gjort til daglig, men det er heller en slags filosofibok. Hun skriver det som faller henne inn. Hun ender opp med å forgifte sin far og havner hos fosterforeldre.
I mellomtiden, i nåtiden, er Odd Singsaker og hans kjære, Felicia på hyttetur for litt kvalitetdstid, men det blir alt annet enn kvalitetdstid, og i i hvert fall ikke romantisk da det første de ser inne i hytta er et lik hengende fra taket. Det verste er at Singsaker kjenner liket fra en tidligere sak som han var involvert i rett før han ble kraftig rammet av sykdom.
I 2009 blir man kjent med Frederikke som blir funnet i villaen til veilederen hennes som er blitt myrdet på en brutal måte, men er hun skyldig? Hva er så viktig med disse årstallene 1997, 2009 og 2016. Har disse årstallene noe til felles?
Spennende tematikk, men lite med overnaturlige elementer
Dette er en bok som har fått mye skryt, noe jeg skjønner godt. Den har en mørkhet og dysterhet som jeg liker, men personlig savner jeg mer magi eller mer av det overnaturlige, fordi krim med overnaturlige elementer er en fin kombinasjon. Ikke alle liker det, men det hadde passet perfekt i denne sammenhengen. Det ville ha løftet opp den uhyggelige stemningen den manglet. Denne boka tar for seg wicca som er en naturreligion. Wicca respekterer alle levende vesener og de setter karma høyt. Dette er bare noen av mange kjennetegn angående wicca. Wicca er et stort tema som er veldig interessant å lese om.
Morsomt å lese om steder man kjenner godt til
Avgrunnsblikk er mitt første møte med Odd Singsaker. Noen er nøye med å lese politi krimserier i kronologisk rekkefølge, mens andre ikke er så nøye. Så lenge det er en rød tråd fra etterforskerens side slik at man alltid får et innblikk i hans bakgrunnshistorie går det bra; en ny sak oppstår jo i hver ny bok uansett. Jeg er ikke alltid like nøye med å lese i kronlogisk rekkefølge i politi krimserier, men andre serier. Morsomt at Jørgen Brekke skriver om Trondheim, min nærmeste by. Han nevner også Børsa og Byneset. Børsa er min nabobygd og halve slekta mi er fra Byneset, så Børsa og Byneset er steder jeg kjenner godt til, og Trondheim. Denne gang var det svært lett å forestille seg alle stedene som beskrives.
Dette er en fin krimbok å få med seg og skjønner hvorfor mange blir så begeistret. Selv savnet jeg mer av det overnaturlige og kanskje mer magi siden temaet er wicca. Få frem enda mer mørkhet. Boka har gode karakterbeskrivelser og er svært lettlest, men kunne ha tenkt meg mer uhyggelig stemning og enda mer om wicca. Av denne boka og filmenThe Craft velger jeg heller The Craft for den har mer av det overnaturlige og er noen hakk sluere.
Fra min blogg: I Bokhylla
oi denne var forvirrende- spennende- til ettertanke, aktuell i tiden vi lever i og utfordrende både som leser og som samfunnsmenneske OI OI OI
Odd Singsaker er på hyttetur i Femundsmarka med Felicia. Det er vinter og iskaldt. Mobildekning er en saga blott, og da de finner et hengt lik i stua, kommer Singsakers fortid tilbake. Damen som henger i hytta, er nemlig enken etter et drapsoffer i en tidligere sak. Er det selvmord eller drap?
Samtidig med dette, tas leseren med tilbake i tid til den aktuelle saken. En ungjente som kom unna med mordet på faren, er også et mysterium som tvinnes inn i det hele.
Greit driv, men litt lettbent.
Tja - jeg har lest noen omtaler av denne og den blir skrytt opp i skyene omtrent. Min opplevelse av boka var ikke helt der for å si det sånn. Jeg synes det ble for mye 2009 og for lite 2016, men det er vel en smaksak. Plottet i seg selv var bra det.
«Hotellkafeen Palmehaven var et monument over napoleonskaker, dobbelthaker og hatter med fjær.Og som kaken og hattene hadde smørbrødstedet avgjort hatt sin storhetstid, men den var over nå.»
«Han hadde fortsatt blikket festet på Edvin og Mons, to pappagutter som hadde droppet ut av ingeniørstudiene for å røyke hasj, lese til eksamen på utilgjengelig greske øyer og studere religionsvitenskap, naturligvis for å bli kjent med damer med dybde, de var ærlige om det.»
Håp var kanskje det eneste alvorlige symptomet han hadde på hjerneskade i disse dager.
Hvem ønsker å henge med en heks hele livet?
Da han så hytta, med røyk fra pipa i det skarpe dagslyset, visste han at tante Marie var der. Takk gud for Facebook, tenkte han og irriterte seg igjen over at Vera av alle hadde likt statusoppdateringen som tante hadde lagt ut om at hun skulle oppholde seg to dager alene her ute, fra onsdag til fredag, med bare snøfnugg, bøker og virvlende tanker som selskap. Trettitre tullinger likte det, en av dem var Vera.
Men det handler om å gå inn i en rolle. Jeg må spille en indre dialog for meg selv igjen og igjen, sånn at jeg nesten tror det, en selvpåført psykose, men en kontrollert en. Er jeg heldig trenger jeg bare å spille rollen i noen uker. Når de slipper meg fri, vil jeg kunne gå tilbake til å være den kyniske, kalkulerende heksa jeg alltid har vært.
Eg bestilte eit eksemplar av Ready Player One frå bokklubben i 2016, og oppdaga at boka som kom i posten var signert av forfattaren Ernest Cline. Dette tykte eg var særs moro, og det trigga meg til å prøve å skaffe fleire signerte bøker i framtida. Frå før har eg Gunn Marit Nisja sine romanar med trivelege helsingar inni, samt eit signert eksemplar av ei av Arne Holstad sine bøker. Skulle antalet auke i åra som kjem kan det vere greit å halde oversikta, derfor denne lista.