Myhank

En myhank - ihjelfrossen
på et vindbrutt strå
ved tunstien. Vingene, følerne,
de overdådig lange beina, alt
pudret av rim: Ei pyntenål
av sølvfiligran, festet
i blåtøyslyset
av sein september.

All-hjernen

All-hjernen tenker,
all-evnen arbeider
vendt bort fra menneskenes
larm og liv,
lik byggmesteren
som bøyer seg distré over sine kalkyler
mens barna bygger tårn i sanden utenfor
og slåss og river dem ned.

Freden

Freden -
freden vår
er småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en bulldozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinshelga.

"Noe så tragisk." Charles Harris så forgremmet ut. "Man skulle tro at denne typen ikke eksisterer lenger, iallefall ikke blant de unge. Jeg antar at vi må legge skylden på Dickens for at han skapte et så ekstremt eksempel at andre går upåaktet hen". Han så Cheevers forbløffende uttrykk. "Scrooge," forklarte han.

Diktet

Diktet
-en hånd
som famler over slåen
på stengte dører
i mørket.

Innenfor
den inste terkel
i din ensomhets
ekkofylte hus
der
bor alle.

Søvnløs

Tiden går som når det drypper i en vask;
vinduets firkant gråner fram av mørket.
Du hører
Bekkasinenes øde myrskrik varsle dagen
en time før gry. Undrende griper du deg i
å ligge og tenke på fugleholkene
du satte ut i vårskogen;
ennå
står livet på din side.

Min venn

Min venn
ser min smerte
isolert
ikke i sammenheng
med
et rikt levd liv.

Uroa mi

Eg har mist
uroa mi!
Ho sat
like inn i
sjela.
Jaga meg
hit og dit!
Hui, hui
ut med deg
om senn
så roa
blir igjen!

I samme nummer kommer Jæger med et voldsomt forsvar for sin anarkistiske helt Ravachol, som fikk kjenne giljotinens stål mot nakken. Femten år tidligere. Han forsvarer anarkismen mot en rekke bombebekastere, men mener at det er forskjell på gale og riktige bomber.

Gode hjelper

NÅ kjennes det lettere å føle seg syk uten å ha dårlig samvittighet!
Det som faktisk teller er MEG ikke jobben!

Et godt, langt pusterom i en gyngestol med tid for ettertanke, se livet passere i revy.

Se tilbake på denne tid med ironi som LØNN FOR STREV I MANGE ÅR.

Sent, men likevel ikke for sent, fanget fanget opp!
Ikke mer stress, tanker mange, hit og dit.
Bare ro - hvile.
Takk for hjelpen, så langt.
Dette hjelper til å finne roen innerst i MEG.

Vilje

Sant er det sagt,
at Vilje er Magt,
saasandt den er sund og sterk.
Vil som en Mand,
saa er du en Mand
og magter et Manddoms-Verk.

Vil som en Træl,
saa er du en Træl,
der er ingen anden Raad.
Vil som en Hund,
saa er du en Hund
og passer til Hunde-Daad.

Vil du dit Flag,
saa heis det idag,
og dermed er Flagget dit.
Vil du dit Land
og vil du det som Mand,
saa har du det frelst og frit

Innoverlandet

Dra på ei reise i
innoverlandet
som ligg
vestafor sol og bortanfor måne.
Der i det
blåne
finne ein måne
som
berre er
din!

Tanken

Om dagen
er
tanken bunden.
Om natta
er
tanken fri.
Orda!
Stryk meg
over kinn.
Fang dei!
Fortell meg.
Kvart ord
Kvart bilete
har
si mening
Fang dei!

Fangen

Mennesket går og går
hvileløst
inne i seg selv.
Tre skritt fram, tre skritt ...
Mennesket stanser
bak sine øyne
og ser ut, ser fugler og frihet -
-Her sitter du innesperret på livstid.
Fordi du drepte barnet ...

Myrulla på Lomtjennmyrene

Skulle jeg, mot formodning,
bli salig
og komme i de saliges boliger
da skal jeg si til erkeengelen:

-Jeg har sett noe
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene

heime på jorda.

Lyset

Øde, blåsende kvelder
da hanen gol døgervill i skymmingen
og skogen puster mørke.
Mor på tunstien,
lita, lutende mot nordavinden
mens snøfnugg vinglet som møll
i ljøsken fra fjøsløkta.
Med blåfrosne hender verner hun
den blafrende flammen mot vinden.
Og hver gang samme undring: at
hun maktet å berge lyset
brennende
gjennom blåst og snø.

(Har hatt stiv SØ kuling i en uke nå. Den har heldigvis blåst bort en god del av snøen)

Hvem kan vel tjore et fugletrekk?

Hele evigheten rundt oss. Og likevel
alltid denne tomme handa
som vart for sein i grepet.

Et sekund bare:
et tikk av klokka,
et hjerteslag,
så er det allerede
DA.

Hvem kan vel tjore
et fugletrekk? Hvem
kan stanse Solen
over Josafats dal?

På gjensyn

Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand -
en dal igjennom byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lengtes til,
og lenges - det er alt jeg vil.

Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn
når man drar derifra.
Og er det blott en gatesprekk:
man lenges dit når man er vekk.

Sekundene

Et nålestikk
i mitt kjøtt
fort og
NÅ
En hvit solstråle
reist på strå
gjennom verdensmørket
fra Solen og
ned til hjertet mitt
Men lilleviseren gjør
et fort hink og
et til og et til og et til og
sekundene faller, faller -
Snøfnugg
som dekker slagmarkene
skjuler blodsporene
en nedfrossen mammut
i gletscheren

DE SMÅ GLEDER

Smaken av heimebakt rugbrød
med duftende sprø skorpe,
nykjernet smør, saltdugget
med klipt graslauk i
tidlig en sommermorgen
når skyggen av lauv
famler over voksduken på kjøkkenbordet -

selv om du ikke hadde opplevd mer...