Rulle rundt - (og rundt)

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og gjelder å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
rulle alle rundt på hjul
rulle rundt
og rundt og rundt -
osv, osv --

Problem I

Bilder
går rett inn.
Ord
må en omvei.

Sang og klang
går rett inn.
Bokstavene
må en omvei

innom i hausen
derfor
anstrengende. Til nød
plakatskrift,
men helst ikke.

Problem II

---hva vi enn gjør,
maskinene
flytter sulten bare to trapper opp,
nå sitter den i hjertet.

Jeg må være den morsomte jeg kjenner. Nå kjenner du jo strengt tatt ingen andre enn meg, sier han. Men dog, sier jeg.

Vi merker ikke---

Vi merker ikke når mørket kommer, jorden
tømmes for lys hver kveld, også under
sengene.
Helt lydløst bak hvert støvkorn
løftes det bort og ut av vinduene,
også inne i sko-skapet mellom lissene
og de tynne maljer
mørkner timene. Glass som tømmes
stille helt til bunnen, selv ditt ansikt
der speilet kjenner du ikke igjen.

Når solen skinner på kineserne

Når solen skinner på kineserne
er det stjernenatt hos oss.
Og omvendt. Asia er stort.
Halvparten av verdens landmasse.
Ligner en elefant.
Europa er støt-tennene,
Sibir den bøyde ryggen,
India den alltid rumlende mave.
Og Kina, midtens rike
er dens mektige hofter og lår.
Det er der den reiser seg.
Elefanten er et godlynt dyr
vanligvis.
Men tirr den ikke.

Nå

Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå
går et stykke av evigheten
titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.

Nå
er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da, eller flytt på deg.

Lyset kommer først til stenene

Alltid kommer det først til stenene
-lyset, som det dreier seg om blindhet.

Først til stenene som en kulde,
gjenoppdannelse, en gråt
uten lyd.

Bruddstykkevis oppheves natten,
konstateres efterhvert
tilbakevendelse av gravkors,
rennestener hustak
men diffust, som gjennem vann.

-noen som trenger seg inn til oss
og prøver å se hva ingen før har sett,
pannen støter mot en mur,
foten snubler over stener.

Kanskje ditt hjerte, som natten ikke vil gi hvile.
Din død, men noe i din drøm må først gå bort.

Det var en gammel natt

Det var en gammel natt som kom.
Velkjent og litt trett. Alt
visste hun om, vegger og tak
og tankene, hvor de for.
Hun skrudde fuglene ned,
ba kvelden gå hjem til sitt,
strikkepinnene gå - det store
grå regnet som skal være ferdig til høsten.

Du har det i deg

Du har det i deg.
Langt inne i deg et sted.
Det gule, glanende øyet. Og tanken:
som er kaldere enn is.

Inne i deg og godt gjemt:
Stirreøyet som kan se gjennom mur.
Og tanken (Gud hjelpe oss alle)
skarpere enn et sverd.

Hva gjør vi?
Lar det høre natten til?
Godt gjemt.
Ja.
Nei.

Er du oppmerksom på din egen pust, kan du puste dypere, langsommere.
Hva vet du om din egen pust?
Hvor og hvordan puster du?
Kjenn etter med hendene:
Beveger magen seg?
Mellomgulvet?
Brystkassen?
Skuldrene?
Puster du fort eller langsomt?
Hvordan er åndedrettet når du ligger? Når du sitter?
Kjenner du ingenting? Da får du gape og gjespe alt du kan!

Se

Månens tommelfinger blar i nattens bok.
Finner en sjø hvor ingenting er trykt.
Tegner en rett strek. Det er alt
den kan.
Det er nok.
Tykk strek. Rett mot deg.
-Se.

Tikk takk

Tikk takk
Tikk takk
Tida går
Livet med!

Saldo

Den tid
er forbi
da uttak
er større
enn
inntak på si.
Ikkje av penger
på bok,
men av krefter
i kvar
av kroppens krok.
Stoppa no opp
drikk
din kopp.
Fornya
din saldo i
livets pluss!

Skjærgårdsø

Nu glider båten
mot skjærgårdsøen,
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne,
de står så fremmed
og ser meg lande.

Mitt hjerte blir som
en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker selsomt,
som børn de møtes
og ler og neier.

Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang at finne.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjelver midt i
et gammelt minne,

Mitt øye lukkes,
en fjern erindring
har lagt mitt hode
ned til min skulder.
Så tetner natten
inn over øen
og havet buldrer
Nirvanas bulder.

Dame på gulvet

Hallo Hallo? Er det sosialku-
ratorkontoret? Det ligger en dame
på gulvet i stuen i Stocks gate 5
tredje etasje har alt ligget der
over en uke Damen er 70
og sier hun vil ikke leve vil ikke
vaske seg vi ikke sendes på hjem for
kasserte personer vil ikke vil ikke
dø hygienisk i samsvar med gjeldende
forskrift om døden hun vil bare ligge på
gulvet i stuen i Stock gate 5.

Hør sosialkurator: De må
komme hit straks med en fil hun har lenket seg
fast til et bokskap og dette er pinlig
Kroppen har alt satt avtrykk i gulvteppe
kanskje hun etser seg tvers gjennom gulvet og
deiser ned til oss som bor under?
Dette er pinlig herr sosialku-
rator kom med en fil! hun sier hun
reiser et opprør hun sier hun stempler
menneskekroppen i teppet og tvers gjennom
gulvet så alle skal se hvilken skam det
er å bli gammel i dette århundre

André Bjerke (1918-1985),
Dame på gulvet, Det finnes ennu seil (1968)

Bunnproppen 1

Adle båtar har ein bunnpropp ...
Det har eg og
Min propp har løsna ...
alle mine krefter
rann ut i havet

Tidå går ...
Eg har fått
ny bunnpropp ...
Det lekk berre litt.
Får trotna ei stund te!

Graffiti

Jeg dypper fingeren i himmelen
og skriver på solsvidde jorda:
J E G
Tre bokstaver, et bittelite ord - men likevel
kryper hele verden inn i det
som sneglen i sitt hus mot kvelden

ligger der sammenrullet
og drømmer om regn.

Mennesket

Hendene mine var alltid
tomme. Og samtidig
fulle av Alt.
Holder jeg høgra ut i vinden,
ser jeg planeten Jorden
lande midt på den ru handflata
varsomt,
skinnende som ei marihøne
med summende sølvvinge.

Svanger

Grip kun
ett ord
om gangen.
Det er nok.

Snart blir
det
svangert.
Nok til å
fylle
et dikt.

Kvite netter

Kvite netter med strandsnipeskrik
langs skogstille strender,
stryker som milde elskovshender.
mot jordens jomfrulender.

Kvite netter med duft av linneá
langs drømmerens stier,
ånder i lauvkledte midtsommerlier
som brursukk når prestehand vier.

Kvite netter med fullmåneglans
i susende kroner,
når oss som døvende dvergmålstoner
frå sommerens evige lengselssoner.