Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Friedrich Nietzsche (1844.1900) er en av Europas mest markante og omstridte filosofer. Hans tanker er blitt tatt til inntekt for nasjonalisme, darwinisme og rasisme, og særlig den politiske utnyttelsen av ham til fordel for tysk nasjonalisme har stilt ham i uheldig lys . en tolkning han nettopp advarer mot og avviser kraftig i Ecce Homo. Hva mente Nietzsche om Nietzsche? I Ecce Homo (1888) ser Nietzsche tilbake på sitt liv og verk, og resultatet er en merkelig, men ytterst fascinerende bok. Ecce Homo skulle bli filosofens siste verk. I januar 1889 fikk Nietzsche sammenbrudd og forble sinnsyk frem til sin død i 1900. I denne utgaven av boken er det tatt med noen brev som kaster lys over denne utviklingen. Ecce Homo utkom første gang på norsk i 1970 og utgis nå for tredje gang i Fakkel-serien. Verket er oversatt og innledet av Trond Berg Eriksen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9788205266964
EAN 9788205266964
Serie Fakkel
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Friedrich Nietzsche
Språk Bokmål
Sider 133
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen har noengang kunnet konstantere feber hos meg. En lege som i lang tid behandlet meg som nervøs, sa til sist: «Nei! Deres nerver er det ingen ting i veien med, jeg er bare nervøs selv.»
Jeg er for nysgjerrig, for spørrende, for overmodig til å nøye meg med et grovt svar. Gud er et grovt svar, en taktløshet mot oss tenkere –, i grunnen også et grovt forbud mot oss: dere skal ikke tenke!
Det man i sine opplevelser ikke har tilgang til, har man heller intet øre for.
Karakteristisk for meg er et helt uhyggelig følsomt renslighetsinstinkt slik at jeg oppfatter nærheten eller – hva sier jeg? – det innerste, 'innvollene' i enhver sjel fysiologisk, ja lukter dem.
La meg si enda noen ord for de mest utvalgte ører, om det jeg egentlig ønsker av musikken. At den er munter og dyp, som en ettermiddag i oktober. At den er særegen, løssluppen, øm, en liten søt kvinne med dyriskhet og ynde.
Hvorfor vet jeg noe mer? Hvorfor er jeg i det hele tatt så klok? Jeg har aldri reflektert over ubetydelige spørsmål – jeg har ikke sløst med meg selv.
Ikke sjenke tiltro til en tanke som ikke er født i det fri og under fri bevegelse - hvor ikke også musklene feirer en fest. Alle fordommer kommer fra innvollene. - Å sitte er - som jeg har sagt tidligere en gang - den egentlige synd mot den hellige ånd.
Man takker sin lærer dårlig ved alltid å forbli elev.
Når alt kommer til alt kan ingen høre mer ut av tingene, heller ikke av bøkene, enn han allerede vet. Det man i sine opplevelser ikke har tilgang til, har man heller intet øre for.