2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken handler om den unge jenta Sara og hennes dramatiske oppvekst på Oslos østkant. Elleve år gammel kom hun fra Irak til Norge på familiegjenforening. Dette er en fortelling om svik, mishandling, kulturkollisjoner og religiøst hykleri. Samtidig er det fortellingen om hvordan Sara mot alle odds vokser opp til å bli en sterk ung kvinne.
Omtale fra forlaget
Djevelens datter er et tidsbilde fra en fortiet del av norsk virkelighet, og en historie man ikke kan forbli uberørt av Djevelens datter er en sann historie om den unge jenta Sara og hennes dramatiske oppvekst på Oslos østkant - om svik, mishandling, kulturkollisjoner og religiøst hykleri. Samtidig er det en bok om hvordan Sara mot alle odds vokser opp til å bli en sterk ung kvinne. Elleve år gammel kommer Sara fra Irak til Norge på familiegjenforening. I det nye landet begynner faren å mishandle henne. Sara føler at Gud har forlatt henne, og at hun står alene i kampen for å bevare selvrespekt og gudstro. Hun slåss med djevlene inni seg og mot krefter som truer med å bryte henne ned..Om forfatterneSara Hilal (f. 1984) er et pseudonym. Hun bor og jobber i OsloEva Norderhaug (f.1958) har tidligere gitt ut ungdomsboka Saynab (2004). Hun har i en årrekke jobbet som produksjonsleder i NRK Fjernsynet og TV2.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788205390423
EAN 9788205390423
Omtalt sted Oslo
Omtalt person Sara Hilal
Språk Bokmål
Sider 212
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En rå fortelling om en redselsfull oppvekst
Sara Hilal er 25 år gammel, hun har bodd mesteparten av livet i Norge, men er født i Irak. «Djevelens datter» er Saras fortelling om seg selv, ført i pennen av den norske journalisten Eva Norderhaug. Saras fortelling kan leses som en biografi, men også som et stykke vitnesbyrdlitteratur – som en historie om selvopplevd smerte og fortvilelse.
Sara kommer til Norge som 11-åring etter en turbulent og traumatisk barndom i Irak. Kort tid etter at hun og familien ankommer Norge blir moren alvorlig psykisk syk. I årene som kommer må faren ta ansvaret for familien sin alene. Men dette er et ansvar han ikke på noen som helst måte er skikket til å ta. Han drikker og spiller bort pengene, han er voldelig mot kone og barn, og han misbruker Sara seksuelt. Faren truer rett som det er med å ta livet av familien sin. Til slutt flykter Sara hjemmefra, hun gjemmer seg for familie og venner, og ender opp med å anmelde sin egen far for vold og overgrep. Hun vinner rettsaken og faren dømmes til ti års fengsel.
«Djevelens datter» er basert på en rekke samtaler mellom Sara Hilal og Eva Norderhaug, skribenten Norderhaug har valgt å bruke et muntlig språk i boka. Stort sett fungerer dette godt, men noen av karakterene er representert gjennom mangelfulle norskkunnskaper, noe som lett gir språket deres et utilsiktet komisk preg. For en norsk leser blir det innimellom vanskelig å ta disse karakterene helt på alvor, selv om de absolutt ikke er til å spøke med.
Fortellingen om Sara begynner med at hun flytter hjemmefra, først i siste halvdel av boka får vi innsikt i Saras tidlige barndom og hennes første år i Norge. Komposisjonsmessig er dette et interessant grep, men muligens hadde leseren fått et nærere forhold til Saras historie om den var fortalt på en konvensjonell historisk måte, fra hennes første år og fram til i dag. Som lesere trenger vi kunnskap om Saras barndom for å forstå de valgene hun gjør i nåtid, som ung kvinne.
«Djevelens datter» er en av flere nye bøker som tar opp religiøse- og kulturelle konflikter i norske innvandrermiljøer, belyst fra jenter og kvinners perspektiv. Men boka handler først og fremst om en helt unik familiesituasjon. Den handler om en jente som utsettes for grov omsorgssvikt, om en familie som rakner allerede før den har tatt form, og om en far som aldri skulle hatt ansvar for noen - knapt nok for seg selv. Sara forklarer det slik: «Kvinner blir mishandla over hele verden. Det har ikke noe med religion å gjøre; det handler om usikre, små menn som vil ha makt». Hvor sann akkurat denne påstanden er, blir det opp til leseren å vurdere.
Far sa at Gud er god og ser alt,
men jeg var djevelens datter
og visste at han løy.
Mange kriminelle kaller fengsel for "ferie". Kanskje det er riktig å tilby dem et nytt og bedre liv, men det er ikke rettferdig. Systemet betyr uflaks for sånne som meg, for alle ofrene. Og det er farlig for samfunnet, for oss alle, når gangstere ikke er redde for å bli tatt, men tvert imot gleder seg til ferien sin.
Noe av det arabere frykter mest, er misunnelse. Misunnelse kan skape store ulykker, sykdommer, ja til og med død. Det var mange som misunte mamma fordi hun hadde det flotteste huset, de dyreste klærne og de vakreste barna. Derfor brukte de svart magi på mamma, og derfor ble Aisha så syk at hun nesten døde. Men vi hadde også engler som passa på oss. Iraks diktator Saddam Hussein gikk til krig mot Iran, og de slapp bomber over byen vår. Araberne sier om persere at de hilser på deg med et stort smil før de stikker kniven i deg, og smiler like hjertelig dagen etter.
Har du hørt historien om de første nordmennene? Da isbreene trakk seg nordover og europeerne kunne slappe av i sola med frukt og vin, Hva gjorde de første nordmennene da? Jo, de ropte: Hvor er isen? Og så løp de nordover. De stoppet ikke før de fant isbreens kant, og der slo de seg ned. De første nordmennene var rett og slett stammens tullinger.
Araberne er ulykkelige. Vi føler avmakt og har ikke tro på oss sjøl eller på framtida. Arabere ser bare bakover, på gullalderen da profeten og hans etterkommere levde. Folk lager fantasibilder om den ærefulle fortida. De drømmer seg tilbake istedenfor å se framover. Vi har ingen utvikling, ingen demokratier, bare ineffektive og urettferdige stater uten rettsvern, dårlig helsevesen, dårlige skoler, korrupte politifolk og elendig infrastruktur. For ikke å snakke om det daglige kaoset. Det finnes for eksempel ikke trafikkregler eller kølappsystemer, bare bråk og spetakkel.