Temaet boken berører er tungt, men Vi skulle vært løver er meget aktuell i tiden vi lever i. En tid da vi ønsker å åpne samfunnet og jobbe for å gjøre verden mer inkluderende. Og problemstillingen vi møter er virkelig for mange unge mennesker rundt om i verden.

Les den og la den utfordre dine overbevisninger. For hva er viktigst? Å følge strømmen satt av flertallet eller være en løve og stå for sine egne valg?

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Vi skulle vært løver

Dette er den andre barneromanen som er på pensumlista i lærerstudiene mine. Denne handler om kjønnsidentitet, om hvordan det kan være for en syvendeklassing å begynne på en ny skole og prøve å skjule sin nye identitet som jente selvom "hun" er født som en gutt. Skallet sprekker etterhvert og det oppstår forståelig nok et lite kaos blandt både elever og foreldre.

Først vil jeg spørre, er det nødvendig med en slik bok for barn? Jeg vil mene nei. Barn trenger ikke ha et dypt innsyn i noe som et mindretall av befolkningen sliter med. I verste fall fører det bare til mer forvirring hos mange. Oppstår det et slikt tilfelle på en skole så bør man selvfølgelig ha en plan for hvordan man takler det. Boken presenterer på en grei måte at det riktige er å ta vare på disse, som faktisk risikerer å bli mobbet, noe som ikke er bra. Boken skjuler heller ikke den vanlige reaksjonen som vil kunne oppstå balnt elevene når noe slikt kommer fram i lyset, spesielt på måten det gjør i boken.

Slik jeg ser det så trenger transpersoner, eller "transbarn" som i dette tilfellet, hjelp, isteden for å normalisere dette. Boken hevder at det finnes flere kjønn, ihvertfall syv. Det er en helt uvitenskapelig påstand å påstå at det finnes flere enn to kjønn. Dette er det ikke bare kristne som mener, men også både ateister og andre ikke troende. Les gjerne boken "End of Gender" som gir et vitenskapelige innblikk rundt dette. Jeg hørte også en lege som jeg kjenner si at i legepraksisen så opererer vi kun ut fra to kjønn. Da siktet han til jente eller gutt, kvinne eller mann, ikke noe midt i mellom. Det finnes også flere eksempler på personer som har tatt en kjønnsoperasjon og så etter en stund følt seg som sitt opprinnelige kjønn igjen og dermed angret på operasjonen i etterkant. Det finnes også eksempler på dype fysiske skader slike operasjoner har ført til.

Ja, det kan være ganske vanlig at barn kan gå gjennom perioder med kjønnsforvirring, men for de fleste normaliserer dette seg før eller siden. Det er kun et mindretall som sliter med dette videre inn i voksenlivet. Da bør vi heller kunne ta et dykk inn i oppveksten til disse og se om det muligens finnes psykologiske årsaker til dette.
Men når alt kommer til alt så bør vi allikevel ikke rette dømmende fingre mot disse som har det slik, men heller omsorg og en hjelpende hånd. Da mener jeg ikke svaret er å gi dem hormontilskudd som pubertetshemmere eller anbefaling av kjønnsoperasjon. Det er ren barnemishandling spør du meg, selvom boken påpeker at aldersgrensen er 16 og 18år på dette. Det kommer allikevel til uttrykk et sted i romanen at forberedelsene til kjønnbehandling allerede er godt igang for syvendeklassingen vi møter her.

Jeg føler allikevel boken prøver å normalisere dette litt for mye og påpeke at dette er på en måte en ny normalitet som vi skal akseptere sånn uten videre, og når det går så langt at disse transpersonene skal dele garderobe på skolen med det motsatte kjønn som de ble født som så går det litt for langt etter min mening. De finner allikevel en gylden middelvei på dette, siden flere naturligvis retter kritikk mot dette i boken. I samfunnet idag har det allikevel vært snakk om dette med tanke på offentlige toaletter og lignende.

Det er viktig å finne en god måte å håndtere slike saker på, og på den måten kan boken skape refleksjon blandt lærere om hvordan tilværelsen til et "transbarn" kan oppleves, og de utfordringene barnet står i. Videre bør læreren reflektere over hvordan de kan tilrettelegge for de det gjelder på en god måte. Skoler har jo stort sett gode planer for hvordan de hjelper barn med ADHD og andre adferdsproblemer, samt dem som har visse handikapp. Hvorfor ikke lage en plan for håndtering av de som er kjønnsforvirret, spesielt de som allerede har bestemt seg for å gå "all inn" for å "skifte kjønn". De blir lurt til å tro at det er mulig å skifte kjønn, men vitenskapelig sett er det umulig å bytte kjønn, selvom man f.eks. føler seg som en jente i en guttekropp.

Jeg vil ikke anbefale denne for barn. Dersom jeg likevel skulle anbefale den litt for noen så kunne det vært en bok som i beste fall kunne ført til refleksjoner i en lærergruppe, forhåpentligvis uten at refleksjonene fører til normalisering rundt det at det finnes flere enn to kjønn og at det skulle vært helt naturlig og vitenskapelig akseptabelt å fremme en slik kjønnsidelogi som dessverre er på fremmarsj i flere norske skoler i dag.

Denne handler ikke om mobberen eller den som blir mobbet, men om den som står i fare for å bli mobbet, den som er sjenert og ganske redd for å skille seg ut og gå på tvers av de "kule". Dette er lett å identifisere seg med. Jeg gråt meg gjennom slutten, og heiet på motet til å stå for det man tror på. En viktig bok.