2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Året er 2008 og alt faller fra hverandre; den ene banken etter den andre går konkurs, på børsen stuper aksjekursene og finanskrisen er tema i alle medier. En dag mottar alle beboerne i Pepys Road, en gate i ett av Londons nye og fornemme områder, et postkort med teksten: VI VIL HA DET DERE HAR. Hvem har skrevet det, og hva er det de vil ha? Pepys Road er en stor kollektivroman om finanskrisen og dens konsekvenser. Om en millionby i oppløsning, om kjærlighet, grådighet, økonomisk kollaps, terrortrusler og voksende frykt Oversatt av Stian Omland Om forfatteren: John Henry Lanchester (f. 1962) er en engelsk forfatter og journalist. Han ble født i Hamburg, vokste opp i Hong Kong og er utdannet i England. Han har blant annet skrevet for New York Review of Books, Granta, The Guardian og London Review of Books. Han vant The Whitbread Book Award for sin romandebut i 1996, The Dept to Pleasure. Han har utgitt flere romaner og andre bøker. John Lanchester er gift, har to barn og bor i London. Sagt om boken: «Et London i miniatyr (...) Alt dette syr Lanchester elegant sammen til en velskrevet, underholdende og litt skremmende historie hvor finanskrisen danner et mer enn mørkt bakteppe.» Pål Andreassen, Moss Avis
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788241908767
EAN 9788241908767
Omtalt sted London
Språk Bokmål
Sider 620
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er ein heilt annan type bok enn eg plar lese, valt kun i fascinasjon over framsidedesignet, og dermed forfriskande godt og nytt. Handlinga tek, som tittelen viser, utgangspunkt i ei gate, Pepys Road, i London. Dette er ei lang gate, med hus som opp gjennom åra har auka kraftig i verdi. Dermed er innbyggjarane i gata eit breitt spekter både i alder og sosialt lag. Her er det mange personar og forteljingar involverte, men dei er delte klart opp i kapittel (i alt 107 kapittel fordelt på 620 sider) i tillegg til at dei er svært ulike, så det er ingen problem å halde dei ulike personane frå kvarandre. Historiene om dei ulike personane vert til saman storby-samtidshistorie, og dermed interessant i seg sjølv, tykkjer eg, men det er også lagt opp til eit slags krim-plot undervegs, som dreg handlinga framover og får oss til å lure på kven som er skurken. Dette er ei av dei mest interessante bøkene eg har lese på lenge.
Lette på omtrent alle de 621 sidene etter det "the Observer"beskriver som "dramatisk, rørende, ekstremt morsomt" . Fant det ikke. Leste ut fordi jeg ikke liker å legge fra meg ei halvlest bok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen som står for bekymringen, opplever det som en form for kjærlighet, mens den som er bekymringens objekt, opplever det som en form for kontroll.
Hva er det verste som kan skje? Roger hadde alltid tenkt at det var et dumt spørsmål. Hadde du problemer med å forestille deg hvor ille det kunne bli, betydde det bare at du hadde dårlig fantasi.
Patrick syntes synd på vedkommende, men kjente også et øyeblikks forvirring - hvorfor ville noen i et så rikt land velge å sykle?
Var et muslimsk liv verdt det samme som et kristent eller jødisk liv? Betydde et dødt muslimsk barn like mye som en død jøde i verdensordenen? Var en muslimsk død verdt like mye oppmerksomhet som en kristens død?
Alle i rommet merket at Fiona Strauss var tilbakeholden. Hun var en berømt menneskerettighetsadvokat og var den første man tenkte på i saker som denne. Hun var så berømt at Rohinkas første tanke, da han kom inn i det store kontoret hennes og fikk se henne, var at hun allerede kjente henne - en bivirkning av at utseende hennes var så kjent. Hun kunne sammenligne det med å se Mel Gipson på gata og vinke til ham fordi man trodde han måtte være en gammel venn.